Fredag gikk pangstarten for vinter-OL i Sør-Korea. Hjemme i Norge jobber Petter Tufte hardt for å nå OL-drømmen sommeren 2020.

- Det har gått veldig bra, veldig fort, forteller Petter Tufte til Trd.by.

Til daglig studerer han til å bli sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk, et femårig studie som ikke hindrer satsingen mot OL.

Fant rolysta i Trondheim

Tufte, som forøvrig ikke er i slekt med Olaf Tufte, flyttet til byen i 2013. Året etter ble han hekta på roing.

- Jeg hadde tidligere satset innen fotball og kampsport, men jeg kastet fra meg alt fra jeg begynte med roingen.

Det som trigget han var at han nesten klarte å kvalifisere til U23 VM samme året, og det som gjorde at han bestemte seg for å satse var deltagelsen i student-OL i 2015.

- Det å gå inn på stadion med 50 000 skrikende tilskuere, under Norway og hele OL-følelsen var helt overveldende, og jeg ble solgt ganske fort.

Han er den eneste fra Team NTNU som satser i tungvektsroing, men har selskap av to til som satser i lettvektsklassen.

foto
Petter Tufte kastet alt annet da han ble kjent med denne idretten Foto: Privat

- Drar ikke til OL på tur

- Hva er det som er så gøy med roing?

- Det er det at du virkelig utfordrer deg selv, og bryter egne grenser. Det å ha trua på noe, og klare å gjennomføre. Men det er ikke alltid like gøy. For eksempel når man må ut å øve i kraftig regn. Men for eksempel en varm dag på helt stille vann, så blir det nesten som en sommerferie, forklarer han.

- Hvilke mål har du for selve OL i 2020?

- Jeg har jo helt klart mål om medaljer, men jeg vet ikke hvor realistisk det målet er i første OL. Men det er jo medaljer man går for, men drar ikke på tur til OL.

Tufte legger til at han har større forhåpninger om medaljer i OL i 2024.

- Så det første blir mer som et erfarings-OL.

Godt miljø i byen

NTNU-studenten forklarer at roing gjerne en sport man begynner sent med.

- Som 12-13-åring klarer man sjeldent å ro teknisk rett. Men de får en båtfølelse jeg mangler, og som jeg jobber for å ta igjen. Jeg har mye jeg har vært nødt til å lære fort, siden jeg begynte seint. Så for min del gjelder det å plukke opp alt jeg lærer av medroere, trenere og på Team NTNU

- Når slutter man å ro?

- Det kommer an på hvem du spør, flirer han og bruker 41-åringen Olaf Tufte som eksempel. Også han satser mot samme OL i Tokyo.

Tufte forteller at det er et godt romiljø i byen.

- Spesielt er miljøet i NTNUI-roing ekstremt bra. Men med tanke på det praktiske er det flere utfordringer. Blant annet går isen ganske seint, og vi må dra langt for å trene.

Han forteller at de må forbi Dragvoll og til Jonsvatnet for å trene.

- Hvorfor kan det ikke trenes på Nidelva?

- Nidelva er en stor sving, og det er sterke strømmer. Så det kan gå dobbelt så lang tid på tilbaketuren på grunn av strømmen. Det er også ugunstige tidspunkt for tidevannet, men vi er ofte å se i åtterroing på elven i april og mai før Studentmesterskapet i Bergen hvert år.

foto
Petter Tufte bestemte seg for å satse på roing etter han deltok på Student OL i 2015. Foto: Privat

Var 100 prosent student lenge

Tufte var lenge i full gang med oppkjøring mot OL, mens han fortsatt var 100 prosent student. I tillegg en rekke studentverv. Nå har han gått ned til å være 75 prosent student og uten verv.

- Det går veldig bra å kombinere satsingen og utdanningen. Men det blir viktig å sette timeplanen flere dager i forveien, og følge den. Så fort det halter på den ene siden så kan det hele rakne.

Selv tror han at det er lettere å kombinere satsing med utdanning, enn det ville ha vært med jobb, men han ser seg nødt til å likevel presse inn litt delitdsjobbing for NTNU og AF Gruppen for å betale roingen.

- Dessverre er det lite midler i roing, og det aller meste går fra utøverens egen lomme. Så dessverre er jeg helt avhengig av å be om hjelp. Jeg har derfor ikke hatt mulighet til å ta de aller tyngste fagene, der man må møte mye i laboratoriet eller at mye av studiet belager seg på gruppearbeid.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no