Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Malin Halse (19) har slitt med søvnproblemer, etter at hun fikk en leddsykdom som førte til at hun måtte slutte på skolen. 
        
            (Foto: Elina Hjønnevåg)

Malin Halse (19) har slitt med søvnproblemer, etter at hun fikk en leddsykdom som førte til at hun måtte slutte på skolen.  Foto: Elina Hjønnevåg

Økt forbruk av sovemidler blant ungdom: Malin (19) fikk knapt tre timers søvn og måtte droppe ut av videregående

Aktuelt
I aldersgruppa 15 til 19 år i Trøndelag har bruken av sovemidler mer enn doblet seg siden 2010, og dette gjelder flere steder i landet. Malin Halse (19) er en av dem som sliter med søvnproblemer.

For Malin Halse (19) fra Kristiansand var det leddsykdommen reaktiv artritt som gjorde at hun knapt fikk søvn.

Leddbetennelsen oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon, og starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd.

Halse forteller at hun fikk knappe tre timer med søvn, og resten av døgnet lå hun våken og vred seg i smerte.

Søvnløsheten ble så problematisk at det gikk utover skolehverdagen og fritidsaktiviteter som sprangridning. Dette endte med at hun måtte avslutte videregående som 17-åring.

– Jeg fungerte rett og slett ikke, sier hun til KRSby.


Slik kan p-pillen «endre» deg

Visste du at p-piller kan gjøre det vanskelig å tolke andres følelser?


Doblet bruk av sovemidler

Halses historie er bare en av mange på Sørlandet. Ifølge reseptregisteret har bruken av sovemidler for unge mellom 15 til 19 år doblet seg siden 2010 til 2018 på Vest-Agder. Det samme gjelder for unge i samme aldersgruppe i Trøndelag.



– For trøtt til å være med venner

Bak statistikken ligger det flere historier om unge som sliter i hverdagen. For Halse førte leddsykdommen til at hun gikk så mye glipp av skole at hun sluttet. Også med sprangridning.

I fare for å bli avhengig av medisiner sluttet Halse med innsovningstablettene melatonin.

Medikamenter basert på melatonin er også kjent som «mørkets hormon». Dette brukes i hovedsak til behandling av døgnrytmeforstyrrelser, hvor det har vært en større økning i forskrivning i Norge for barn og unge de siste årene, ifølgeFolkehelseinstituttet.

Videre prøvde hun både meditering og podkast-lytting, men det var ingenting som hjalp.

19-åringen måtte derfor venne seg til et liv med lite søvn. Er hun heldig klarer hun å sove i seks timer i dag.

– Det er ganske vanskelig, for jeg er for trøtt til å henge med venner. Alt ble bare mye verre fordi jeg gikk glipp av så mye.


Kathrine levde livet på høygir. Da hun var 28 år sa det stopp

Da Kathrine Vigdel (34) ble utbrent for sju år siden, følte hun seg som verdens mest mislykka person. Nå har hun lært å ta livet mer med ro, og det vil hun dele med andre.


– Sover fortsatt ikke som en normal person

Halse kjenner andre jevnaldrende som sliter med søvn av ulike årsaker.

– Etter skolen har vi ikke tid til noe annet enn lekser. Det er kun på kvelden vi får være sosiale og det går ofte utover søvnen, mener 19-åringen.

Til hjelp har Halse en app som heter Fitbit på mobilen, som registrerer hvor lenge hun sover hver natt. Skjermbildet fra 2017 viser antall timer med søvn til. Appen fitbit registrerte søvn med kun tre timer.  Foto: Privat

Selv om hun fortsatt sliter med søvnproblemer i dag, går det etter omstendighetene bedre. Nå er Halse ferdig med påbygg på videregående skole, og ønsker videre å dra på folkehøgskole til høsten.

– Jeg sover fortsatt ikke som en normal person, men jeg tror å ta utdannelse vil gå bedre i dag enn før.

Lavere terskel enn før

Vegard Nilsen, spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin og påtroppende direktør for folkehelse i Agder, tror det er flere grunner som kan ha bidratt til økningen av sovemiddel-bruk hos ungdommer.

– Voksnes bruk kan ha bidratt til at ungdom gjør det samme, og terskelen for å ty til medikamentelle løsninger i befolkningen er muligens lavere enn tidligere, forklarer han.

Vegard Nilsen, spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin og påtroppende direktør for folkehelse i Agder, mener det er bekymringsfullt at flere unge inntar sovemidler.  Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix



Nilsen mener det ikke finnes et enkelt svar på hvorfor Agder har høyest bruk av sovemidler sammenlignet med resten av landet, men et planlagt «Senter for forskning på folkehelse og levekår» på UiA, med sentrale regionale aktører koblet på, kan muligens gi bedre svar om noen år.


«Peter» (23) mistet ungdomstiden til dataspill. Så kom jenta på bensinstasjonen og endret alt

Mange tenker på penger når det er snakk om spillavhengighet. For «Peter» var dataspillenes verden flukten fra virkeligheten.


– Svært bekymringsfullt

Nilsen sier videre at sovemedisin virker svært godt den første uka, men effekten avtar kraftig etter noen ukers bruk på grunn av kroppens tilvenning. Da er det for mange vanskelig å slutte.

I legenes medikamentkatalog står det at sovemedisin kun skal gis ved kortvarig eller forbigående søvnvansker. Nilsen mener at både leger og pasienter bør følge ordlyden.

– Det er svært bekymringsfullt at ungdommer bruker sovemidler, når andre løsninger er så mye bedre. Det viktigste er å finne årsaken til søvnvanskene, og fjerne årsaken dersom det er mulig, mener Nilsen.

Bør følge søvnråd

Han mener at forbruket kan senkes hvis de generelle søvnrådene følges og folks terskel for å bruke sovemedisin heves.

– Regelmessig døgnrytme, være mye ute da dagslyset øker produksjonen av vårt søvnhormon melatonin, bruke kroppen fysisk i løpet av dagen, ikke sove på dagtid, drikke energidrikker eller kaffe på kveldstid og ikke ta med mobil eller PC i senga, råder Nilsen.


Fakta: Sovemedisiner hos ungdom
  • Medikamenter basert på melatonin brukes i hovedsak til behandling av døgnrytmeforstyrrelser og jetlag. Det har vært en økning i forskriving av melatonin i Norge for barn og unge de siste årene. Kilde: Folkehelseinstituttet.
  • Vanedannende sovemedisiner som benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem, kan være til hjelp i en kort periode ved alvorlige søvnvansker. Langvarig bruk kan derimot forverre problemene og gi avhengighet. Kilde: Helsenorge.

Økningen kan bety at flere får korrekt behandling

Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, professor Bjørn Bjorvatn, er ikke bekymret for at bruken av ikke-vanedannende sovemidler øker, som medikamenter basert på melatonin.

– Ettersom ungdom som sliter med søvnen er økende, kan det bety at flere får korrekt behandling.

Vanedannende sovemedisiner kan være til hjelp i en kort periode ved alvorlige søvnvansker. Langvarig bruk kan derimot forverre problemene og gi avhengighe, ifølge Helse-Norge.  Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Videre forklarer Bjorvatn at alle sovemidler kan ha uheldige effekter, men at ubehandlede søvnproblemer også har svært mange negative effekter.

– Det er mange grunner til at ungdom sliter mer nå enn tidligere, blant annet er bruk av elektroniske medier en sannsynlig medvirkende årsak, mener Bjorvatn.

Aust-Agder har statistisk sett ligget høyt oppe på sovemiddelbruk i lengre tid. Bjorvatn sier at dette enten kan bety at legene skriver ut mer resepter, eller at flere ungdommer sliter.

En annen forklaring ifølge Bjorvatn kan være at flere ungdommer får bedre behandling i Aust-Agder enn i andre fylker, og at fastlegene i Agder har god kompetanse på søvnproblemer.

På hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste finner du mange råd om behandling – også med fokus på ungdomssøvn.


Press, utbrenthet og søvnløse netter: Slik er det å satse som ung gründer

De har ofret tid med familie og venner, jobbet i flere hundre timer, og kjent på presset for å levere. Vi har møtt tre gründere på som forteller om hvordan og hvorfor de har satset.