Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

- Jeg ble ikke døpt i kirke da jeg var barn, fordi mine foreldre ønsket at det skulle være et personlig valg. Jeg er glad for at jeg fikk velge selv, skriver Mathilde Skarsem Thrana. 

Debatt:

Mathilde (26): - Mitt utgangspunkt er for mange utrolig uvant, rart og kanskje til og med litt skremmende

Meninger
- Har du tenkt at det de «gærne» kristne på skolen din faktisk går rundt og tror på, kan være sant?  

Kan jeg utfordre deg? Utfordre deg til å granske det du tror du vet? Tenke litt utenfor boksen? Være nysgjerrig? Ikke bare følge tradisjoner, men tenke selv. Bryte normene, gå mot strømmen om det er dit du kjenner deg ledet mot? Spør hva. Spør hvorfor. Spør hvordan. Jeg tror det er viktig å ikke bare spise alt man får servert. For alt du vet er du dødelig allergisk, vet du…

Ok, hva snakker du egentlig om nå, Mathilde? Snakker du om å holde seg unna nøtter eller kamskjell?

Nei, klart ikke. Eller altså jo, om du er allergisk så for all del, styr unna. Men denne teksten skal ikke handle om matallergi. Den skal faktisk ikke handle om allergi i det hele tatt, når jeg tenker meg om.


Debatt:

Randi Annette: - Hver gang noen sier ordet «typ», merker jeg at jeg smiler litt ekstra

- Det er litt fascinerende å se hvor påvirket vi kan bli av miljø og kanskje de vi ser opp til, skriver Randi Annette Enge.


Denne teksten handler om det å være nysgjerrig, og om det å granske den sannhet du kjenner til. Den handler om å ikke bare passivt sluke all informasjon som omverdenen har å by på som om det er fakta. Ikke tro på alt du ser eller leser, men tenk selv.

Selv kan jeg jo starte fra mitt eget utgangspunkt. Et utgangspunkt som for mange er utrolig uvant, rart og kanskje til og med litt skremmende. Jeg er nemlig oppvokst i et kristent hjem, hvor jeg fra tidlig alder lærte at det fantes en Gud som hadde skapt meg og som elsket meg. Dette var informasjon jeg tok i mot uten egentlig å stille skikkelig spørsmål til det. Og sånn er det jo, når man er barn. Mor vet best, far er sterkest. Sånn er det, liksom.

Da jeg ble eldre kom det til det punktet at jeg begynte å tenke over temaet selv og grunne på det jeg hadde lært. Var dette egentlig noe jeg fortsatt trodde på? Var alt det foreldrene mine hadde delt av sin tro noe jeg også trodde på? Dette var foreldrene mine tydelige på, også. Det at jeg skulle være fri til å velge selv hva jeg ønsket å tro på. Jeg ble ikke døpt i kirke da jeg var barn fordi mine foreldre ønsket at det skulle være et personlig valg. Og jeg setter pris på det. Jeg er glad for at jeg fikk velge selv. Jeg tror nemlig på at fri vilje strømmet ut fra oppriktig kjærlighet.

Jeg tror jeg var 14 år da jeg oppriktig innså at jeg fortsatt trodde på Gud. Personlig er jeg nysgjerrig og kritisk, og er ikke en som passivt lar meg påvirke av det folk sier at jeg skal tro eller mene. Og slik var det også med dette. Jeg undersøkte. Leste i bibelen. Stilte spørsmål. Deltok i dialog med både kristne og ikke-kristne, som for å få et helhetlig bilde på hva jeg egentlig trodde på og hva mennesker tenkte og mente om Gud.


Stine (29): - Av alle mennesker det er synd på i dag, er ikke vi single blant dem

- Det brenner tydeligvis på dass, og alle andre enn oss selv er stressa.


Og troen min var fortsatt klar etter å ha stilt spørsmål og gransket den kunnskapen jeg hadde vokst opp med. Jeg trodde fortsatt på Gud. Og jeg valgte derfor å døpe meg, i en alder av 14 år. Slik ble det for meg og jeg fant ut – etter å ha gransket og vært nysgjerrig – at dette var noe jeg trodde på.

For meg ble det helt nødvendig å være nysgjerrig. Jeg tror nemlig det å stille spørsmål, være litt kritisk og nysgjerrig er utrolig viktig. Bare slik kan vi komme nærmere sannheten og nærmere det vi faktisk mener og tror.

Jeg tror det kan være lett å la seg rive med, uten å stoppe opp og tenke over om man mener eller tenker selv. Kanskje er du vokst opp i et kristen hjem slik som meg men aldri egentlig tenkt over om du i det hele tatt tror på Gud? Eller kanskje er du vokst opp i et hjem hvor Gud ikke engang har vært et tema, og du ikke engang har enset tanken om at det de derre «gærne» kristne på skolen din faktisk går rundt og tror på kan være sant?

Være det Gud, være det global oppvarming eller om Michael Jackson faktisk fortsatt lever og bor i et lite hus på Hawaii sammen med Elvis Presley, så tror jeg det er mange sannheter eller meninger du har gjort deg som du kanskje ikke har tatt skikkelig stilling til. Du bare mener og tenker fordi du fikk det fortalt en gang. Du bare mener fordi venninna di mente.


Instagram skjuler likes: «Hvor ille må det bli før vi gjør noe selv?»

KOMMENTAR: Instagram ønsker å beskytte oss mot vår egen skjøre selvfølelse. Men til syvende og sist er det innvendig at forandringen må skje.


Men har du noen gang gransket deg selv og det du tror på?

Jeg tør å påstå at det finnes mange sannheter og tanker du har i livet ditt som du ikke har gjort deg opp selv, men som du har plukket med deg på veien, kanskje passivt via andre mennesker. Hvordan du lever livet ditt, hvem du er og hvilke verdier du har… alt dette kommer med årene, og vi lærer å kjenne oss selv og de rundt oss hele livet. Ett oppriktig råd – fra en nysgjerrigper til en annen, fra ei som stiller spørsmål og som er kritisk og som ikke liker å følge strømmen: still heller et spørsmål for mye enn for lite.

Og uansett hva du tror på, så tørr å vær litt kritisk. Gransk det du tror du allerede vet, da. Søk å lære mer. Strekk deg litt ekstra. Tør å riste litt i ditt eget trossystem. Kanskje møter du fakta som sier deg at det du tror på faktisk må være sant. Men kanskje møter du nye erfaringer – ting som endrer synet ditt – som forandrer og preger deg.


Debattinnlegg:

Sara (29): - Vi hadde gitt bort livmor, eggstokker og kastrert oss for å slippe dette, om det hadde vært så enkelt

- Å fjerne livmor er dessverre ikke en fiks for endometriose. Har du først fått den, er den nådeløs, skriver innleggsforfatter Sara (29) fra Trondheim.


Som ei som har drevet med dans kan jeg si slik jeg pleier å si til danseelever: du er aldri ferdig utlært. Vi er ikke det. Og vi kan aldri vite fullt og helt svarene på alt vi lurer på. Vi kan tro, ja. Vi kan håpe, ja. Men vite kan vi aldri. Ikke helt sikkert. Selv jeg med min tro på Gud har ting jeg en dag ønsker å spørre Gud om. Det er mye jeg ikke kan forklare, og det er mye jeg ikke kjøper av informasjon som verden og mennesker tilbyr.

Det kan være slitsomt å innrømme for mennesker at man tror på Gud – spesielt i møte med de menneskene som ikke klarer å bite seg i tunga og som må slenge alle sine argumenter og bruke alle sin krefter på å motbevise deg og påpeke at det du tror på er feil. Det kan óg være slitsomt å være kristen blant andre kristne som tror at absolutt alt som de alle kristne sier er sannhet. Det trenger ikke alltid være slik. Vi er alle mennesker, nemlig. Til tross for at en gruppe mennesker enten tror eller ikke tror på noe, så er det forskjeller og varianter i mellom oss. Vi mennesker, derimot, er jo i utgangspunktet like. Vi mennesker burde jo stå sammen uansett hvordan vi tenker og ser verden.

Hvordan du ser verden må komme fra ditt eget indre. Ingen andre kan fortelle deg hva som er rett og galt. Det er faktisk opp til deg selv, som oppegående og voksent menneske, og tenke selv. Du har din egen intelligens og hele livet på deg til å søke sannhet. Du har redskapene, tiden og deg selv. Gjør det da. Ikke gi deg. Søk. Let. Vær nysgjerrig. Jeg tror det er viktig å tenke selv, og komme til det punktet at du tørr å gjøre det. Tørr å gi slipp og ikke vær avhengig av andres ideer om noe. Gi slipp på stolthet, vær nysgjerrig og åpen, og tørr å granske det du tror du allerede vet. Jeg selv gjør det hver eneste dag. Og det er faktisk ikke farlig!

Mathilde skriver ukentlige debattinnlegg for Trd.by. Vil du lese flere innlegg, finner du dem her.