Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

FARGERIKT: – Det er mye rot, satt i et slags system, sier Helle Navratil om leiligheten. Jan Erik Palm flyttet inn i fjor. 
        
            (Foto: Jan Inge Haga)

FARGERIKT: – Det er mye rot, satt i et slags system, sier Helle Navratil om leiligheten. Jan Erik Palm flyttet inn i fjor.  Foto: Jan Inge Haga

Helle (30) og Jan Erik (30) liker ting andre ikke vil ha

Livsstil
Det er fargerikt på de førti kvadratene i Stavanger. – Det kan hende andre synes det ser rotete ut, men i mitt hode er det ryddig, sier Helle Navratil.

– Egentlig synes jeg at jeg har det ganske minimalistisk nå. Før hadde jeg mange flere ting, men dem har jeg flyttet til fotostudioet mitt, sier fotograf Helle Navratil.

Både håret og hjemmet hennes er i alle regnbuens farger, og vel så det. Her blandes turkise gardiner, rosa sminkebord, «jesus-ting», dinosaurlysestaker, vinkende gullkatter og en grønn plantejungel.

– Det kan hende andre synes det ser rotete ut, men i mitt hode er det ryddig. Det er mye rot, satt i et slags system, sier hun.


Hvordan bør vi bruke farger hjemme?

Vi spurte Tone Solli som driver interiorpsykologen.no. Hun er utdannet klinisk psykolog, men har hele livet også jobbet med interiør.

– Det virker som om dette paret har tatt et bevisst valg om hvordan de har lyst å ha det. Det er et flott utgangspunkt, sier Solli.

Det viktigste er at folk selv kjenner etter hva de synes er godt å oppholde seg i, mener Solli.

Hun tror at mange flere enn dem som har farger hjemme egentlig liker farger.

– Fargebruken har vært ekstremt nedtonet i mange hjem veldig lenge nå. Mange ender opp med grått og hvitt, og kanskje en pute som frisker opp. Det er trygt og godt, ingen katastrofe, men heller ikke så veldig spennende.

Hun tror ikke folk nødvendigvis er glad i å ha det hvitt og grått.

– Det er heller at de skal følge trendene. Mange er også redde for å bruke farger, og usikre på hva de vil like og hva som «går an».

Hun forteller om en kunde som i flere år hadde drømt om et blått tak. Da maleren syntes det var et rart forslag, slo damen det først fra seg.

– Det er et typisk eksempel på at mange er engstelige for å velge noe som ikke er vanlig. Hun fikk hjelp til å finne den riktige blåfargen, og ble veldig fornøyd med sitt blå tak.

Å lage spennende fargesammensetninger og -paletter tar tid, og er en egen kunst, mener Solli.

– Det å sette riktige farger på selve rommet kan gjøre det varmt og innbydende, og trenger ikke å gjøre at det virker mindre.


SOVEROM: Også på soverommet er det fargerikt. Foran den ene gardinen står favoritt-lampen som har fulgt Helle Navratil siden studietiden.  Foto: Jan Inge Haga

Bjørnar (30): – Hadde aldri trodd jeg skulle bli interessert i design og antikviteter

Bjørnar Jemne går på bruktjakt flere ganger i uken. Her er hans beste tips.


Ball i stua

At leiligheten ikke er større enn førti kvadratmeter, har ikke satt noen begrensninger for å bruke farger.

– Jeg prøver meg litt frem, flytter litt rundt på ting. Jeg tenker egentlig ikke på om ting skal passe sammen. Før hadde jeg en liten regel om å ikke ha rødt interiør. For meg er det en litt mandig farge, sier Navratil.

ROSA: Sminkebordet på soverommet ble kjøpt av en eldre dame på Finn.no til 200 kroner. Det var allerede malt rosa.  Foto: Jan Inge Haga

Men så kom den røde ballstolen, som nå tar nesten halve stua. I flere år hadde hun siklet etter den. Etter det hun visste fantes det to stykker i Stavanger. En av dem sto hos et ektepar. Helle kontaktet dem og sa at hun gjerne ville kjøpe stolen om de noen gang skulle selge den.

– Jeg sto på en «venteliste» i to-tre år. Så skulle de flytte til en mindre bolig, og for en måned siden fikk jeg kjøpe den!

FAVORITT: Både Helle Navratil og Jan Erik Palm får plass i ballstolen, som hun hadde lyst på i mange år.  Foto: Jan Inge Haga

Stolen er en kopi av den originale ballstolen, designet av finske Eero Aarnio i 1963. Den gikk så vidt inn døren i leiligheten.



Blir glad av fargene

Som barn ble Navratil kledd opp i «blå gensere med ender på», hun vokste opp i et hvitt og blått hjem. Frem til ungdomsskolen delte hun rom med lillesøsteren sin.

– Da jeg fikk eget rom og fikk velge selv, tok det av. Jeg er veldig komfortabel med, og blir glad av farger. Det er viktig å føle seg hjemme.

ROMSLIG: Før sto det en sofa i stua, men den er byttet ut med to stoler.  Foto: Jan Inge Haga

Før bodde hun i en sokkelleilighet med furuvegger.

– Sånn takler jo ikke jeg, ler hun.

MIKS: I bokhyllen er det vinkekatter fra Barcelona og Thailand, i tillegg til fotobøker og -utstyr.  Foto: Jan Inge Haga

Så flyttet hun inn her, i en leilighet i Verven i Stavanger. Hun bodde alene i fire år før kjæresten Jan Erik Palm flyttet inn i fjor.

– Hun er sjefen, sier han.

SPESIALLAGET: Bordet er fra Marokko, hvor Helle Navratil bodde ett år. – De er egentlig røde, men jeg ba mannen som laget dem om å lage et rosa til meg.  Foto: Jan Inge Haga

Han kom fra en ferdig møblert, fargeløs leilighet på Østlandet.

– Det var jo en overgang å komme til alle fargene. Jeg merker det på humøret. Nå er det blitt kjekt å stå opp litt tidlig og være litt i leiligheten før jobb. Og å vanne planter.


Er det litt kjedelig på jobben? Da kan du bli inspirert av denne gjengen!

Her har du noen kontorer litt utenom det vanlige.


PLANTEHJØRNET: Bananplanten i den hvite krukken har laget mange babybananplanter.  Foto: Jan Inge Haga

Det grønne hjørnet begynte med en selvdyrket avocadoplante for tre år siden.

– Nå klarer jeg ikke å slutte, sier Navratil.

Paret har ikke bil, så det hender ofte at hun sykler hjem med store planter i en Ikea-pose over skulderen fra den lokale blomsterbutikken. Noen av plantene brer også om seg selv.

– Bananplanten produserer babybanantrær som om det var ugress, sier hun.

MINIJUNGEL: Det som begynte med et par planter, men er nå blitt en hobby.  Foto: Jan Inge Haga

God på salg

En stund var stua og kjøkkenet et stort, åpent rom. Nå er rommet delt av med en bokhylle for å skape soner.

– Det var fint åpent også, men faktisk er romfølelsen større nå. Og så føler vi at vi spiser middag på kjøkkenet, og ikke at vi sitter midt i stua, sier Navratil.

SONER: Bokhyllen fungerer som romdeler. Det utgåtte Ikea-bordet er fra Finn.no, speilet fra Bolia.  Foto: Jan Inge Haga

Hun ommøblerer ofte.

– Det er litt terapi, på en måte.


Kjetil (25) pusser opp gamle møbler andre ikke vil ha

Det hele startet for alvor da han trengte å fylle opp leiligheten med møbler til en billig penge.


De fleste av tingene paret omgir seg med har en sentimental verdi, en historie. Mange av tingene er kjøpt på tilbud.

PERSONLIG: Tapetet som dekker baksiden av bokhyllen fikk Helle Navratil etter et fotooppdrag. Den gule krukken skal forestille henne, og er laget av Inga Bjørnsdottir.  Foto: Jan Inge Haga

– Du er flink til å vente på salg, sier Palm til samboeren.

– Av og til kan jeg vente i flere måneder på at noe kommer på salg. Da gjør jeg et ekstra kupp. Ofte er det tingene andre folk ikke vil ha, som en knallrosa gris i bokhyllen.

BLIKKBOKS: Tomatpureboksen ble kjøpt fordi Helle Navratil syntes den var så fin. Planten oppi har vokst som bare det.  Foto: Jan Inge Haga

Gikk lenge uten bestikk

Mange har rynket på nesen av favoritt-tingen hennes; en lotus-blomstlampe hun har drasset med seg fra kollektivlivet i Trondheim.

– Da jeg gikk på Fotofagskolen, så jeg en sånn lampe i en blokkleilighet. En dag ringte en venninne og sa at en kliss lik lampe var til salgs på Fretex for 350 kroner! Siden 2010 har den vært med overalt. Det at andre synes den er dødsstygg, gjør at jeg kanskje liker den enda mer.

Finner hun ikke det hun vil ha, venter hun til hun finner det.

– Jeg gikk lenge uten bestikk, for eksempel, før jeg fant det jeg likte. Regnbuebestikk!

REGNBUEBESTIKK: Lenge gikk Helle Navratil uten bestikk, helt til hun fant det perfekte.  Foto: Jan Inge Haga

Er ting kjedelige, blir de freshet opp. En hvit Ikea-kommode har fått sprelske knotter. Morens gamle kommode venter på et malingsstrøk. Kjøkkenbenken, opprinnelig standard grå, er dekket i marmorfolie.

– Den holder seg veldig fint, enda vi til og med har satt gryter på, sier Palm.

Veggene i leiligheten har fått forbli hvite.

– Da blir det mer stilrent, mener Navratil.

Hvorfor ikke flere bruker så mye farger i hjemmene sine, forstår hun ikke.

– Kanskje tror de at de blir lei, sier hun.

– Det er nok mange som ikke tør, og er redde for å bruke for mye farger, tror Palm.

Samboeren er rask med å svare:

– Det kan ikke bli for mye.


På møbeljakt? Her kan du gjøre bruktkupp i Trondheim

Om du akkurat har flyttet eller er gira på forandring, kan brukte møbler som ikke koster skjorta være tingen.