Tegning av mann med barn på skuldrene
Tegning av mann med barn på skuldrene
tegning av mann på matbutikk
tegning av hytte, der pipa er en sigarett
tegning av lighter, sopp og en sigarett
tegning av lighter, sopp og en sigarett
illustrasjon av en marihuana sigarett

«Marius» og kompisene kan finne på å røyke seg stein,

for så å dra på
fine restauranter.

Marius er en kar i 30-årene fra Trondheim. Han er høyt utdannet og tjener godt. En småbarnspappa som er opptatt av kosthold og trening.

Han høres egentlig ut som en hvilken som helst fyr du ser på jobben. En du treffer på butikken eller ender opp på parmiddag med.

Det han ikke snakker særlig høyt om, er at han bruker narkotika når han skal «kose seg» litt ekstra. Ut på middag. Konsert. Hyttetur med gutta.

Marihuanaen kjøper han av en kompis. Soppen plukker han sjøl.

Trd.by har over flere måneder jobba med å undersøke hvordan narkotika preger byen vår. Vi vil gi innblikk i hva som foregår i mørket der få slipper til – eller ønsker å være.

Marius og hans historie er med på å belyse én side av Trondheims skjulte narkoverden.

- Jeg vil ikke ha med kriminelle folk å gjøre. Jeg vil og kan ikke bli sett med dem.

Hvilke tanker Marius gjør seg om hvorvidt det han selv driver med er kriminelt, kommer vi tilbake til. I de fleste sammenhenger der han har blitt spurt om holdningene sine til narkotika, har han måttet lyve. Blir han avslørt, kan det stikke kjepper i hjulene for alt som minner om en karriere.

- Jeg har prøvd det aller meste, men jeg prøver å holde meg unna det aller meste også, om du skjønner.

- Ta kokain for eksempel. Det er så utrolig avhengighetsskapende. Jeg prøver å begrense meg til marihuana og psykedelika.

Her kan du lese mer om rusmidlene nevnt i denne saken.

tegning av flere personer som røyker
Tegning av person forran statuen i Rio
tegning av to personer som spiser mat i Pris

Marius var fjortis da han røyka hasj for første gang. Da tenkte han lite på konsekvenser. I miljøet han var i, var narkotika akseptert.

- Vi var ikke snille gutter, vi altså. Vi hadde jævlig dårlige karakterer alle sammen, drakk, sloss, stjal sykler og ga faen. Det var først oppi 20-årene vi begynte å ta oss sammen. Det har gått bra – med de fleste av oss.

I starten av 20-årene dro Marius på backpacker-tur. I løpet av de fem månedene turen varte, prøvde Marius «alt». Det ble et problem.

- Jeg rusa meg veldig mye. Jeg var nok rusa to av tre dager gjennom de fem månedene. Jeg fikk et oppriktig problem, et rusproblem. Du kan jo bare se for deg hvor mye kokain og weed du finner i Sør-Amerika.

Marius minnes også det som skulle være en romantisk tur til Paris, med ei dame han deita på den tida. Da brukte han kokain. Mye kokain.

- Jeg husker at vi satt på et cafebord, alt var jævla fint, vi hadde kjøpt champis og skalldyr og hele pakka. Alt var helt nydelig. Men det eneste jeg klarte å tenke på var kokain. Jeg klarte ikke å nyte øyeblikket i det hele tatt.

Marius er, ifølge politiet, en del av en relativt ny og stadig voksende brukergruppe.

bilde av Arve Nordtvedt

Arve Nordtvedt. Foto: Rune Petter Ness

- Vi har sett en økning av det vi kaller rekreasjonsbrukere, altså festrelatert misbruk, som ikke var like vanlig i Trondheim tidligere. Det er gjerne personer som er ressurssterke og fungerer godt i hverdagslivet, men som bruker stoff i forbindelse med festligheter i helgene. Vi registrerer en utvikling der – det er blitt litt mer likt som i Oslo, sier Arve Nordtvedt, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon.

- Og blant disse går det mest i kokain, ecstasy og hasj?

- Ja. For en del år tilbake var det langt mellom kokainbeslagene. Det har skjedd en betydelig endring, og det tror jeg har sammenheng med at det har kommet inn nye brukergrupper. En misbruker i dag er ikke nødvendigvis lik de misbrukerne vi tenkte på tidligere.

- Hva er høna og egget her – har «vanlige» folk plutselig bestemt seg for å bruke narkotika?

- Det er et stort spørsmål å svare på. Generelt handler det om samfunnsutviklinga og debatten rundt narkotika som rusmiddel. En del profilerte mennesker har stått fram og bagatellisert bruken av narkotika, og ufarliggjort det. Vi har sett en gradvis utvikling ved at flere enn før prøver narkotika.

- Diskusjonen rundt avkriminalisering har også bidratt til at spesielt mange ungdommer opplever det som en form for legalisering og at samfunnet tenker at narkotikabruk ikke er så veldig farlig. Det virker som om terskelen for å prøve og å bruke narkotika har blitt lavere enn den var før.

Da Marius flytta til Oslo for å studere etter reisen i Sør-Amerika, opplevde han å bli tilbudt dop «overalt». Marius bestemte seg for å ikke røre narkotika før etter studiene var over. Han måtte holde fokus, skaffe seg en god utdanning og jobb, og så kunne det andre heller komme etterpå.

I dag røyker Marius marihuana én gang i måneden – toppen. Sopp ved spesielle anledninger. I omgangskretsen, som også består av det han beskriver som oppegående mennesker med faste jobber, familie og et ellers sunt liv, finner han likesinnede.

Tegning av mat og en person som røyker

- Vi kan finne på å røyke oss stein, for så å dra på en fin restaurant etterpå. Jeg synes det gir oss en bedre opplevelse.

- Men det er enorm forskjell på partydop som kokain, og marihuana og psykedelika. Du kan bli helt rasert av kokain. Spiser du sopp kan du selvsagt ha en «bad trip» og det er negativt der og da, men jeg mener det ikke er avhengighetsdannende.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Marius er blant dem som ønsker en form for avkriminalisering i den norske narkotikapolitikken. Han har også tro på å regulere salg av for eksempel marihuana og psykedelika, men understreker at han er imot veldig avhengighetsskapende stoffer.

- Jeg mener vi må gi hjelp i stedet. Har du et problem med rus, må du kunne snakke med noen om det uten å bli en kriminell.

- Men ikke alle klarer å balansere rusbruk sånn som du hevder at du kan?

- Nei, det er alltid tilfeller der det ikke går, og jeg skjønner at det ikke funker for alle. Det er ikke alle som klarer å disiplinere seg. Noen spiser seg så feite at det er livsfarlig, og tenk på dem som røyker sigaretter – i 2021! Aner du hvor farlig det er for deg, eller?

Marius medgir at for eksempel enkelte politiske partier – som vil skille mellom tunge rusmisbrukere og unge, nye brukere – har et poeng. Likevel vil han ha et klart skille mellom det han mener er «harde» og «softe» rusmidler.

- Du er kriminell hvis du gjør det jeg gjør. Jeg kjører ikke fort med bil engang, men er automatisk kriminell når jeg spiser sopp på hyttetur med kompisene mine.

- Du er småbarnsforelder. Hva hadde du tenkt hvis barna dine hadde begynt med narkotika?

- La oss si at cannabis blir lovlig på lik linje med alkohol. Da hadde jeg vært mindre bekymra om dattera mi røyka seg stein mens hun så på tv med venninner, enn at hun kom hjem dritings.

Bilde av Jørgen G. Bramness

Jørgen G. Bramness Foto: Rune Petter Ness

Jørgen G. Bramness er seniorforsker ved avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han vil ikke uttale seg om de personlige opplevelsene Marius forteller om. Generelt er han opptatt av å opplyse fordomsfritt om risikoer knytta til rusmidler.

- Alt rusmiddelinntak kan utgjøre en fare, men helserisikoene varierer fra stoff til stoff, personen som inntar det samt at det avhenger av hvor mye og hvor ofte du bruker rusmiddelet.

Bramness trekker fram risiko for akutte eller kroniske skader, direkte eller indirekte skader. Du kan gjøre skade på deg selv, men også skade andre. Skadepanoramaet som følge av rusmiddelbruk kan være skade på fysisk og psykisk helse, men også ha sosiale og samfunnsmessige konsekvenser.

illustrasjon pilleboks og pillebrett

For mange år siden ble forskere bedt av britiske myndigheter om å rangere skadeligheten av forskjellige typer narkotikamisbruk. Bramness mener at dette er den beste rangeringen vi har i dag, men understreker at den ikke er god nok. Han beskriver oversikten som «en god meningsmåling blant eksperter». I tillegg ville lista sett annerledes ut i Norge, da flere av rusmidlene brukes i veldig liten grad her til lands.

- På denne lista over skadeligheten av ulike typer narkotikamisbruk havner alkohol helt øverst, etterfulgt av heroin. Cannabis kommer på tiendeplass, og for eksempel LSD kommer helt nede på 14.-plass.

Mange hevder at alkohol er farligst, men det er også fordi det er mest brukt, legger Bramness til.

- De aller færreste blir avhengig av et rusmiddel de starter med. Man skal ikke drive skremselspropaganda. Du blir ikke avhengig av å røyke marihuana tre ganger. Noen rusmidler gir flere negative konsekvenser enn andre, og noen har et større avhengighetsskapende potensial.

- Marius sier at han heller vil at dattera skal røyke marihuana, enn å drikke seg full. Hva tenker du om det?

illustrasjon av en marihuana sigarett

- Her høres det ut som om han har tenkt nøye gjennom dette. Det første jeg vil si til foreldre som oppdager at barnet har brukt cannabis, er å ta det helt med ro. Det viktigste er å sørge for god kommunikasjon. Ikke sett himmel og jord i bevegelse – det kan stoppe kommunikasjonen.

Seniorforskeren understreker at hvis et barn har problemer som er i ferd med å gå over styr, er det viktig å bry seg og henvise til riktig hjelp. I alle tilfeller er det viktig å ta barnet på alvor, men verken bagatellisere eller overdramatisere.

- Jeg ville vært ærlig om din reaksjon og eventuelt si «jeg er bekymra». Kommuniser det, så blir det lettere for barnet å ta innover seg.

Trenger du hjelp?

Trondheim kommune har flere ulike tilbud, fra veiledning og oppsøkende arbeid til helsetjenester og boliger.

I tillegg finnes det landsdekkende opplysningstjenester for både rusbrukere og pårørende, som Rusinfo (tidligere Rustelefonen).

Trondheim kommunes enhet for psykisk helse og rus:
Mottak- og oppfølgingsseteret, Fjordgata 66
Telefon: 94 87 17 64

Rusinfo:
Telefon: 915 08 588 / rusinfo.no

Derfor skriver vi om «Marius»

Bilde av Line Pevik

Line Pevik skrivende leder, Trd.by

Vi journalister jobber for å avdekke kritikkverdige forhold, gi ulike samfunnsgrupper en stemme og å opplyse samt gi innsikt i miljø der mange av leserne ikke slipper til.

Denne artikkelserien begynte med en antakelse om at tilgangen og bruken av narkotika i Trondheim er i endring. Vi bestemte oss derfor å se nærmere på hvem de ulike aktørene er, hvordan narkotika kommer inn i byen vår, hvem som er brukerne og hvor brutal denne verdenen kan være.

Sett i lys av økningen i antall psykiatrioppdrag i Norge, voldshendelser både nasjonalt og i Trondheim og debatten om en rusreform, vil vi også sette narkotika på dagsorden.

I arbeidet med disse sakene har vi jobbet systematisk med et kildenettverk som av ulike årsaker må anonymiseres. Vi ønsker ikke at journalistikken vår skal sette kildene i fare, og derfor anonymiserer vi ved å ikke bruke deres egentlige navn. Derfor bruker vi heller ingen bilder av kildene, men tegninger for å illustrere hvem de er og hva de forteller. Tegningene er fiktive og enhver likhet tegningene måtte ha med faktiske personer er tilfeldig.

Vi har jobbet for å få fram ulike sider ved tematikken, og har latt motforestillinger komme til orde. Vi har stilt kildene som driver med narkotika kritiske spørsmål, og brukt fagekspertise for å belyse temaet.

Målet har vært å gi innsikt i noe som angår mange, men som ikke berører alle like tett. Vi mener dette er et viktig tema som angår Trondheims innbyggere.

Har du en historie knyttet til narkotika i Trondheim som vi burde skrive om?

Ta kontakt med meg på:

E-post: line.pevik@adresseavisen.no

Signal/Telegram: +47 995 68 159

Laster inn saken