Tegning av person på tog
Tegning av person på tog
Tegning av storlien togstasjon tegning av tog kupé
Tegning av person full av svette
Tegning fra inne på toget
Tegning av Hell togstasjon
Tegning av Tollbetjenter som går om bord på toget
tegning av hund som markerer på sekken
tegning av en pilleboks som blir funnet i sekken
tegning av en pilleboks som blir funnet i sekken
illustrasjon av en pilleboks

«Peder» har sekken full av piller.

Om 72 minutter
går alt til helvete.

Peder er på vei fra
Stockholm til Trondheim.

Klokka 09.28 bytter han
til «nabotoget»
på Storlien Stasjon.

Peder er rusa på
alkohol og tabletter.

Han holder ryggsekken i
et fast grep på fanget.

Klokka 10.40 ankommer
toget Hell stasjon.

Tollbetjenter med hund
går om bord.

Hunden markerer på
ryggsekken til Peder.

I sekken finner de over 5000 tabletter, som aldri når Trondheim for å selges videre.

- Jeg var rusa på de samme tablettene jeg hentet. Det var ikke noe jeg hadde gjort uten, for å si det sånn. Da hadde jeg skjønt at det kom til å gå til helvete.

Hva fikk Peder til
å ende opp her?

Han begynte å drikke tidlig i oppveksten, men ikke så mye tidligere enn alle andre. Men når Peder drakk, drakk han mer enn de fleste.

Det dempa angst og panikkanfall, som han hadde hatt helt siden han var liten. Og så ballet det på seg, med «tabletter og kokain og alt det skvipet der».

Siden den gang har det gått mest i alkohol og tabletter. Egentlig har han tatt all slags rusmidler, unntatt opiater.

I dag er Peder i 30-årene. I mange år jobba han offshore, to uker på, fire uker av. Det gikk ikke særlig bra.

- Med en gang jeg skulle hjem, dro jeg rett til en bar og kjøpte øl. Ofte bare fortsatte jeg, stoppa aldri, og var jevnt rusa helt til jeg skulle ut igjen.

Peder forteller om den alvorlige depresjonen som ble stadig mer gjeldende disse årene. Han har vært mye ensom.

- Venner… Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er jo sosial, men isolerer meg veldig mye. Jeg sliter med å være sosial og bli kjent med nye folk, og jeg trenger ofte alkohol for å føle meg komfortabel blant andre.

Trd.by har over flere måneder jobba med å undersøke hvordan narkotika preger byen vår. Vi vil gi innblikk i hva som foregår i mørket der få slipper til – eller ønsker å være.

Peder og hans historie er med på å belyse én side av Trondheims skjulte narkoverden.

tegning av person som blir pågrepet
tegning av person i avhør
tegning av pilleboks og pillebrett

Tilbake på toget har ikke Peder noe annet valg enn å innrømme hva som foregår.
Det er bare å tilstå.

Han forteller i dag at han husker svært lite, han var altfor rusa.

Politiet pågriper Peder, og han blir tatt med inn til avhør. Bevis som sekk, klær og annet utstyr sikres.

Politiet skaffer også en ransakelsesordre, og drar hjem til Peder samme kveld.
De beslaglegger hundrevis av piller.

- Jeg var rett og slett veldig rusa, og skulle tjene en del på det, betale ned kreditt- og forbruksgjeld. Så det hørtes ut som en veldig god ide da jeg var full av alkohol, kokain og tabletter.

Det sier Peder om opplegget på toget. Det var ikke for å dekke inn privat narkogjeld, det har han aldri hatt.

bilded av Annar Sparby

Annar Sparby. Foto: Frank Lervik

- Han la kortene på bordet. Det hele var udramatisk.

Det forteller politiets etterforskningsleder i Værnesregionen, Annar Sparby, som var ansvarlig for saken til Peder. Politi og tollvesen hadde mange kontroller på den tiden, både på grensa mot Sverige og på togene.

Peder ble stoppa i en helt vanlig rutinekontroll.

tegning av person
Trd.by snakker med Peder
tegning av person
Trd.by snakker med Peder
tegning av person i rettsalen
tegning av stående person i rettsal

- Pillene kom aldri fram.
Hva blir konsekvensen da?

- Det vil jeg ikke svare på.

- Fordi det er farlig?

- Det vil jeg ikke svare på.

Saken til Peder går som tilståelsesdom i Sør-Trøndelag tingrett tidlig i 2021.

Han er sikta for å ha innført og oppbevart narkotika.

Smuglingsforsøket regnes som grovt – over 5000 narkotiske tabletter er ikke rent lite.

Peder gir en uforbeholden tilståelse.

Peder ønsker at hans historie skal hjelpe andre, enten folk i samme situasjon eller for å få flere til å forstå. Han er klar over at han kunne påført andre stor skade – selv mener han at nettopp MDMA har bidratt til å ødelegge mye i hans eget liv.

Han ønsker å bli rusfri, gjøre endringer i livet. Retten har også vurdert at han har gode muligheter for å etablere et rusfritt liv.

Derfor ble straffen satt til fengsel i to år og to måneder, men med en prøvetid på tre år. I denne perioden settes Peder på såkalt narkotikaprogram med domstolskontroll, et program som skal være rehabiliterende og kriminalitetsforebyggende.

Om Peder følger programmet og ikke begår nye lovbrudd i løpet av disse tre årene, slipper han fengsel.

Trd.by møter Peder to måneder etter at dommen falt. Han er nykter, testes ukentlig og får terapi. Men det er ikke enkelt. Noen få dager i forveien var Peder i begravelse til en av sine nærmeste.

- Jeg har mista mange jeg var glad i, flere nære venner. Det blir en motivasjon for å komme seg ut av dette selv, sier Peder.

- Jeg skal være en del av statistikken som får det til. Å bli rusfri. Nå må jeg lære meg å takle livet, problemer jeg har hatt hele livet, uten rusmidler. Det er vanskelig.

Peder mener det er underliggende ting som er det store problemet for veldig mange, ikke rusen i seg selv. Han håper og tror at det er lettere å plukke opp om noen sliter psykisk i dag, enn det var før.

- En rusreform er viktig for å få en bedring på rusproblematikken.

Trenger du hjelp?

Trondheim kommune har flere ulike tilbud, fra veiledning og oppsøkende arbeid til helsetjenester og boliger.

I tillegg finnes det landsdekkende opplysningstjenester for både rusbrukere og pårørende, som Rusinfo (tidligere Rustelefonen).

Trondheim kommunes enhet for psykisk helse og rus:
Mottak- og oppfølgingsseteret, Fjordgata 66
Telefon: 94 87 17 64

Rusinfo:
Telefon: 915 08 588 / rusinfo.no

Derfor skriver vi om «Peder»

Bilde av Line Pevik

Line Pevik skrivende leder, Trd.by

Vi journalister jobber for å avdekke kritikkverdige forhold, gi ulike samfunnsgrupper en stemme og å opplyse samt gi innsikt i miljø der mange av leserne ikke slipper til.

Denne artikkelserien begynte med en antakelse om at tilgangen og bruken av narkotika i Trondheim er i endring. Vi bestemte oss derfor å se nærmere på hvem de ulike aktørene er, hvordan narkotika kommer inn i byen vår, hvem som er brukerne og hvor brutal denne verdenen kan være.

Sett i lys av økningen i antall psykiatrioppdrag i Norge, voldshendelser både nasjonalt og i Trondheim og debatten om en rusreform, vil vi også sette narkotika på dagsorden.

I arbeidet med disse sakene har vi jobbet systematisk med et kildenettverk som av ulike årsaker må anonymiseres. Vi ønsker ikke at journalistikken vår skal sette kildene i fare, og derfor anonymiserer vi ved å ikke bruke deres egentlige navn. Derfor bruker vi heller ingen bilder av kildene, men tegninger for å illustrere hvem de er og hva de forteller. Tegningene er fiktive og enhver likhet tegningene måtte ha med faktiske personer er tilfeldig.

Vi har jobbet for å få fram ulike sider ved tematikken, og har latt motforestillinger komme til orde. Vi har stilt kildene som driver med narkotika kritiske spørsmål, og brukt fagekspertise for å belyse temaet.

Målet har vært å gi innsikt i noe som angår mange, men som ikke berører alle like tett. Vi mener dette er et viktig tema som angår Trondheims innbyggere.

Har du en historie knyttet til narkotika i Trondheim som vi burde skrive om?

Ta kontakt med meg på:

E-post: line.pevik@adresseavisen.no

Signal/Telegram: +47 995 68 159

Laster inn saken