Hva gjør du når alt du kjenner til, forandres i ett enkelt øyeblikk?

Aktuelt

- Jeg prøver å ikke være den typen som graver meg ned om det er noe, jeg er mer den typen der glasset er halvfullt hele tiden.

Det sier Espen D. Risan (32). Han forteller om en slags drivkraft, et pågangsmot som han har hatt helt siden han var liten. Hele livet har Espen gått inn for å lære seg ting på egenhånd, enten det er å stå på snowboard eller ski, eller lære seg noe nytt på pc.

Psykologspesialist Svein Øverland definerer et vendepunkt som noe som endrer livet vesentlig, enten gjennom et bevisst valg eller gjennom en krise.

Vi har møtt fire unge som alle har opplevd et vendepunkt som forandret alt. Espen D. Risan (32) er en av dem.


For ni år siden var Espen 23 år gammel. Sammen med pappa Thorstein tilbringer han mange helger på Storvallen i Sverige, snaue fem kilometer over grensa fra Meråker.

De to bygger hytte fra grunnen av, og det er noen måneder til påske.

En søndag sitter Espen oppe på loftet. Det er noen gamle gulvplanker til overs, og han bruker en kapp- og gjærsag. Planken skal bli til ved.

- Det var den klassiske «skal bare..»

[sticky]

Espen  Foto: Espen Bakken

Fra det øyeblikket Espen innser at noe har gått riktig galt, husker han ikke stort. Adrenalinet tar overhånd.

- Farsjan fikk sulla inn hånda i et håndkle. Jeg husker lite fra bilturen fra hytta til Meråker. Vi brøt fartsgrensa i alle fall to og tre ganger.

Espen  Foto: Espen Bakken

- Jeg har aldri sett skaden selv, det var det faren min som måtte gjøre.

Espen  Foto: Espen Bakken

- Han fikk en støkk på grunn av det her, ingen ønsker å se noe sånt.

[/sticky]

I Meråker venter ambulansen, som frakter Espen til Stjørdal. Legene vurderer å sende han i et fly til sykehuset i Oslo. Kan de berge fingrene?

Nei, det går ikke. Ferden går videre til St. Olavs hospital, der det fikses det som fikses kan.

- Det var så mange runder og turer at jeg ikke husker helt, men etter tre operasjoner sa de seg fornøyde.

Hud er transplantert fra låret. I det store og hele går det bra, men tommelen på venstre hånd er borte.

- Den største bekymringa var hvordan jeg kunne få holde på med favorittaktivitetene og hobbyene mine. Jeg spiller Playstation som mange andre, står på ski, det har jeg gjort hele livet. Hvordan skulle jeg gjøre det nå?

- Jeg har hørt historier om andre som har hatt det mye verre enn meg, så hvorfor skulle ikke jeg få det til, liksom?

Espen går til ergoterapeut, trener opp fingre og sener. Det blir aldri 100 prosent bra, men det blir litt bedre.

- Men jeg kom til et punkt der jeg, i samtale med NAV, arbeidsgiver og lege, måtte finne ut om jeg egentlig kunne fortsette som elektriker.

- Blir du skada og treigere i arbeidet, går det utover jobben. Det ble ikke så lett. Jeg trivdes godt som elektriker, men kunne ikke fortsette.

Espen har alltid hatt en liten plan om å ta videreutdanning en dag. Dette ble dyttet han trengte for å omsider gjøre det.

To år senere er han fagingeniør innen elkraft, og går rett ut i jobb. Noen jobbskifter senere jobber Espen som tilstandskontrollør i Spordrift, og passer på at elkraftanlegg langs togstrekningen mellom Støren og Steinkjer er som de skal.

- Jeg er med og jobber fysisk noen ganger også. Det er ikke noe tidspress, det er ikke en jobb du skal stresse med. Det setter jeg veldig pris på. Jeg trives der jeg er nå.

I tillegg både trener han, står på ski, lager musikk og driver med terrengsykling. Med riktig innstilling fikk han det altså til.

[sticky]

Espen  Foto: Espen Bakken

- Har det skjedd noe med meg som har endret livet på godt eller vondt? Jeg har aldri blottlagt historien min, men jeg tenker – hvorfor ikke? Jeg kan jo prøve nå.

Espen  Foto: Espen Bakken

- Hva har jeg å tape? Mange har mye sprøere historier enn meg, men jeg har nå min jeg da.

Espen  Foto: Espen Bakken

- Jeg håper det smitter litt, gir litt optimisme til andre som er i en halvkjip situasjon, men som ikke er så gæli at du ikke kan stå på og snu det likevel.

Espen  Foto: Espen Bakken

- Det er ikke helmørkt. Du er fortsatt her, hva er det verste som kan skje?

[/sticky]









Takk for lån av private foto.