Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Det å kjenne på en form for angst knyttet til korona er helt normalt forteller psykologen, og understreker at mental helse ikke bør nedprioriteres i dagens situasjon.   Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Stor pågang hos hjelpetelefon for mental helse: Slik takler du den nye hverdagen

Aktuelt
Koronapandemien gjør at mange kjenner på angst, frykt, usikkerhet og stress. Og det er viktig å ta tak i de følelsene nå, råder psykolog og Mental Helse Ungdom.

«Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare i begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensen av», talte Kongen til folket.

Og med de ordene beskrev kong Harald en følelse mange i dag kjenner på: Uvissheten.

Mental Helse Ungdom forteller at hjelpetelefonen har ringt i ett kjør de siste to ukene. Mange som ringer har tidligere aldri hatt behov for psykisk hjelp.

– Følelsene våre er viktige kilder til informasjon, og i disse dager er det ekstremt viktig at vi ikke gjemmer dem vekk, sier psykolog Nicola McCaffrey til Byas.

Se psykologens 5 tips for å gjøre den nye hverdagen enklere, i faktaboks i bunn av saken.


7 gode råd for å snu en dårlig dag

I forbindelse med sitt 25-årsjubileum markerer Verdensdagen for psykisk helse i hele tre uker i oktober. Derfor gir vi deg deres gode råd for å snu en dårlig dag.


Frykter det ukjente

Vanligvis jobber hun hos Stavanger Psykologhus, men i likhet med mange andre jobber også hun hjemmefra nå og treffer pasientene sine over nettet.

McCaffrey forklarer at på dette stadiet er det helt normalt å føle på en viss angst. Ja, det er til og med viktig; det får oss til å søke og skape sikkerhet.

Nicola McCaffrey jobber som psykolog i Stavanger og har de siste dagene merket at koronaviruset i stor grad påvirker den mentale helsen til pasientene.  Foto: Privat

Så å si alle har nå endret vaner rundt hygiene og sosialisering. Dette gjør at vi føler vi har mer kontroll, og da forsvinner også noen av bekymringene.

Sinnet vårt kan raskt gå i panikkmodus, spesielt når det er betydelig usikkerhet rundt selve trusselen, som i tilfellet med koronaviruset. Av natur har vi lett for å frykte det ukjente, fordi usikkerhet gjør at vi føler oss sårbare.

I tillegg forklarer hun at hjernen vår er dårlig på å skille mellom risiko for en befolkning og egen personlig risiko.

Derfor har mennesker lett for å overdrive og forberede seg på det verste. Som forklarer hvorfor butikkhyllene plutselig var tømt for dopapir og enkelte fikk behov for å stappe kjøkkenskapene med Joika-kaker og hermetiske fiskeboller.

- Hjernen vår elsker rutiner, de beroliger trusselsystemet vårt og hjelper oss til å føle oss rolige og trygge. Så jeg råder alle til å bruke rutiner for alt det er verdt!


Synes du hverdagen er grå og kjedelig? Slik trener du gledesmuskelen

Kjeder du deg i hverdagen? Her får du ekspert-tips til hvordan det kan bli bedre.


Hjelpetelefon opplever stor pågang

Generalsekretær i Mental Helse Ungdom, Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen, informerer Byas om at hjelpetelefonen har ringt i ett kjør de siste to ukene.

Tjenesten opplever at koronaviruset har påvirket den mentale helsen til svært mange som tidligere aldri har hatt behov for psykisk hjelp.

– Jeg er bekymret for at virussituasjonen kan føre til at flere kommer til å slite med den mentale helsen og utvikle en form for angst både før og etter denne pandemien, sier Tollefsen.

Han forteller at beredskapsplanen til enkelte kommuner omdirigerer dem som jobber med psykisk helse til andre arbeidsplasser. Det er forståelige, men konsekvensen blir da mindre ressurser til hjelpetjenester innen psykisk helse.

Og behovet for tjenester som hjelpetelefonen er stort, sier han.

– Vi gjør vårt beste, men det er en markant oppgang av mennesker som både ringer, sender meldinger og mail. De digitale plattformene er de mest populære, forteller generalsekretæren.

– Jeg er bekymret for at virussituasjonen kan føre til at flere kommer til å slite med den mentale helsen og utvikle en form for angst både før og etter denne epidemien, sier Adrian Tollefsen, generalsekretær i Mental Helse Ungdom. 



For øyeblikket jobber Mental Helse Ungdom med å etablere en nettbasert samtaletjeneste.

– Har du et råd til dem som strever med den psykiske helsen?

– Ta kontakt med fastlegen om du ikke får det tilbudet du trenger, legen kan henvise deg videre til riktig hjelp, om nødvendig. Ellers kan du ringe hjelpetelefonene. Det viktigste er at du snakker med noen, ikke sitt alene med følelsene dine.


Debatt:

Marianne (19): - Jeg smiler tross «min forferdelige situasjon»

- Enten så blir du mislykket, ensom, isolert, en trist historie, eller så er du en stor inspirasjon og unntaket.


Kroppen slår alarm

For å unngå posttraumatiske symptomer den dagen viruskrisen er over, er det viktig å løse opp i den vonde knuten i magen nå, råder psykolog McCaffrey.

– Ikke hold tankene for deg selv, snakk med venner, familie eller få profesjonell hjelp.

Siden mye fortsatt er uavklart, kan kroppen reagere med stress. Blir stressnivået for høyt, slår kroppen alarm, og du kan få et angstanfall.

Føler du den mentale helsen din ikke er bra om dagen? Og kjenner et behov for å prate med noen, men vet ikke hvem? Da kan du ringe Hjelpetelefonen for Mental Helse på: 116 117. Eller Mental Helse Ungdom på: 116 123. Det er en gratis og anonym tjeneste.  Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

– Hva kan man gjøre om et angstanfall ligger og presser?

– Det første du må gjøre er å puste – gjennom nesen og inn i magen. Denne teknikken forteller hjernen at vi er trygge, og da pumpes det mindre adrenalin ut i systemet vårt og kroppen roer seg, sier hun og fortsetter:

– Det å erkjenne hva som skjer hjelper også, fortell deg selv hva du føler, for eksempel; «jeg føler panikk». Da samarbeider sinnet med kroppen og gjør den klar over en økende angst, som forhindrer et fullstendig panikkanfall.


Sammenhengen mellom sosiale medier og depresjon er ikke så stor som du kanskje tror

En norsk studie viser at å bruke mer tid på sosiale medier påvirker ungdommer negativt - men sammenhengen med depresjon er svak.


Husk å minne deg selv på at du er trygg og at anfallet kommer til å gå over.

– Den viktigste jobben kommer når du føler deg bedre, da må du ta tak i følelsene dine. Kroppen har sagt ifra at noe ikke er riktig, og det er viktig at du ikke ignorerer dette, da må du lytte etter og søke hjelp, forteller psykologen.


FAKTA: Hva kjennetegner et angstanfall?

Kilde: Nicola McCaffrey

  • Hjertebank (raskt bankende hjerte), kort grunne pust og en følelse av frykt, frykt for at noe dårlig kan skje.
  • Andre symptomer man kan kjenne på er: svette, kriblende fingre kvalme, risting. Ikke alle opplever dem alle.
  • Utbruddet er vanligvis ganske raskt og intensiteten øker raskt. Panikkanfall varer vanligvis i rundt 10–15 minutter, og deretter begynner symptomene å lette.

Lag deg nye rutiner

Den siste uken har McCaffrey hatt mange pasienter som kjenner på frustrasjon, hjelpeløshet og redsel.

Psykologen forteller at vi alle har lett for å ofre de tingene som er bra for oss, som regelmessig søvn, næringsrik mat, trening og sosialisering.

Å ivareta disse behovene er ekstremt viktig i en tid som dette, og hun råder alle til å holde på rutinene sine:

– Som eksperten i ditt eget liv, er det bare du som vet best hvordan grenser og rutiner fungerer for deg. Hjernen vår elsker rutiner, de beroliger trusselsystemet vårt og hjelper oss til å føle oss rolige og trygge. Så jeg råder alle til å bruke rutiner for alt det er verdt!

I faktaboksen under ser du flere råd:


FAKTA: McCaffreys 5 tips for å gjøre «dagens rare hverdag» enklere:
  • Har du hjemmekontor, er det lurt å bryte dagen opp i håndterbare biter og skap en rutine rundt hver av disse. Husk å ta regelmessige pauser.
  • Har du barn? Prøv å dra nytte av det at du ikke må haste ut døra om morgenen. Bruk denne tiden i stedet for å starte dagen uten stress og på å sette deg nye dagsmål.
  • Når vi jobber hjemmefra, kan grensene mellom hjem og jobb bli uskarpe. Derfor er det viktig å sette grenser, slik at du kan gå fra en rolle til en annen på en tilfredsstillende måte.
  • Skill mellom arbeidsklær og «koseklær», og når det er tid for joggebuksa kan du i samme slengen slå av jobbvarsler en stund.
  • Det å være inne over lang tid kan være krevende, bruk derfor lyset for alt det er verdt. Fjern gardinene og fyll rommet med naturlig lys! Tenn stearinlys når kvelden kommer istedenfor elektriske. Det forteller hjernen at den snart skal sove. Også er det hakket koseligere.