Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Lars er en tilsynelatende helt vanlig fyr i midten av 20-årene i Trondheim. Selv beskriver han seg selv som en hobbynarkoman.   Foto: Espen Bakken

«Lars»: - Jeg kan bruke opptil 6000 kroner på kokain i måneden i Trondheim

Aktuelt
Lars kaller seg hobbynarkoman: - Kokain og MDMA har hjulpet meg å opprettholde fasaden.

- Du finner det overalt i Trondheim. Uansett hvor du er, hvilket vors du er på, uansett gjeng, så er det så godt som alltid noen som har tatt noe annet enn bare alkohol.

For å kunne snakke fritt, er Lars anonymisert. Det er ikke hans egentlige navn.

Lars har en helt vanlig, fin jobb i Trondheim, fremstår som hvilken som helst annen kar i midten av 20-årene.. Han går i dyre klær, har tilsynelatende alt på stell. I sosiale medier gir han et polert inntrykk, med bilder sammen med kompiser, på fest, på byen eller fra fine ferier.

- Jeg har vært opptatt av å være en viss type ute på byen, se stor og flott ut og å være en mester til å sjonglere samtaler. Kokain og MDMA har hjulpet meg å opprettholde fasaden. I en av gjengene jeg tilhører, har jeg gode kompiser jeg kan snakke om sånt med. Den andre gjengen er ikke sånn. Der handler alt om å være storkar, være kjapp i replikkene, ikke snakke om følelser og bare være offensiv.

LES MER: Politiet mener narkotikabruken i Trondheims uteliv er ute av kontroll. Nå ber de gjester varsle

Advares av vaktene om politiet kommer

Selv har Lars aldri havnet i bråk med politiet, aldri blitt tatt med noe. Ringvirkningene er for store om han skulle bli tatt. Han sier han kjøper og bruker med omhu, kjøper aldri mer enn en brukerdose av gangen.

- Du må være bevisst på hvor grensene dine går. Går bruk av kokain og MDMA utover hverdagen, er det etter mitt syn misbruk, sier Lars.  Foto: Espen Bakken

Men noen ganger kan det være en fordel å være storkar på byen, også i Trondheim. Og å være hyggelig, med stor lommebok.

- Er du en god kunde som bruker mye penger på et utested, får du gjerne en «heads up» av vaktene om det kommer politi i sivilt. Om du har et fast bord hver eneste helg og bruker mye penger, blir du advart av vaktene. Det kan skje overalt, hevder Lars.

Per Magne Tronvoll er daglig leder i PCM Security, som blant annet står for vaktholdet ved flere utesteder i Trondheim. Han kjenner seg ikke igjen i varslingspraksisen Lars beskriver.

- Det har jeg aldri hørt om, og jeg tror ikke noe på det. Det finnes sikkert råtne epler i kurva også hos vaktselskaper, men noen form for varsling er absolutt ikke organisert. I så fall er det kompiser som favner om sine på et personlig plan, og ikke i form av å være vakt.

- Ingen utesteder vil ha rykte på seg om at det er mye dop der, og vaktene ønsker heller ikke narkotika inne på utestedene. Om noe, går vakter og drivere sammen for å få mer hjelp fra politiet i sivilt, for å avdekke misbruk på stedene.

Heller ikke daglig leder i Nidaros Security, Olav Ramirez Husby, kjenner seg igjen i påstandene.

- Vi kjenner ikke til dette, og ingen av våre ansatte har skrevet rapporter av slik art det nevnes i avisartiklene, skriver han i en e-post til Trd.by.


Narko i Trondheim

Adresseavisen har den siste tiden skrevet flere saker om narkotikabruken blant unge i Trondheim. Bakgrunnen for denne serien er politiets bekymring for økende bruk, både i utelivet og i andre miljøer hvor unge mennesker oppholder seg. Vi har også snakket med flere ungdommer som bekrefter dette.


6000 kroner på kokain i måneden

Lars beskriver perioder der han ikke har fungert blant folk og på jobb.

Etter en av sine mer intense perioder i løpet av året som gikk, bestemte Lars seg for å oppsøke psykolog. Han ble bekymret for om den hyppige bruken av både kokain og MDMA hadde gitt noen varige fysiske og psykiske konsekvenser. Men han fortsetter likevel å bruke, selv om det ikke er like mye og ofte som tidligere.

- Jeg vet at det er en slags flukt, at jeg til tider er usikker på meg selv. Kokain og MDMA gjør at jeg blir den fyren jeg egentlig ønsker å være.

- Terskelen min for å prøve kokain var vesentlig lavere siden jeg hadde prøvd noe illegalt tidligere, forteller Lars.  Foto: Espen Bakken

- Ei hard helg kan bety at jeg kjøper meg kokain på fredag, drar på byen og på nach. Og så har jeg fortsatt mer igjen på lørdag, og drar ut også da, kanskje med nach igjen. Da er du helt ferdig på søndag.

- I løpet av en måned kan jeg for eksempel ta meg fire fester, en gang hver helg der jeg kjøper kola til alle kveldene. Da blir det fort rundt 6000 i måneden, kun på det.


Tolletaten advarer mot ecstasypiller som kan være dødelige

Tolletaten har beslaglagt et større parti av blå MDMA/ecstasy-piller. Pillene kan være de samme som to britiske ungdommer døde av i sommer. – Kan være dødelige.


Trondheims svar på «Exit»

Lars trekker paralleller til NRK-suksessen «Exit», serien som portretterer de mørkere sidene av norsk finansverden.

- Det er absolutt Exit-tilstander i ulik grad i Trondheim også. Nå har jeg aldri hatt så mye penger som gutta i serien, men jeg ser mange likheter.

Som turist eller på besøk, er det bare å være observant på byen, mener Lars. Det er folk som dealer inne på utestedene. Kjøp og salg diskuteres der inne, deretter kan du bli med utenfor eller hjem til noen for å kjøpe.

- Kjenner du folk i byen, så er du som oftest bare to ledd unna å få tak i noe, enten det er cannabis, kokain eller MDMA. Det er bare å stille ett spørsmål høyt i gjengen, og noen vet alltid av noen som selger. Det er veldig enkelt.


SSB: Så mange unge har brukt cannabis det siste året

Det siste året har en av sju personer mellom 16 og 24 år brukt cannabis, og over en av fire i aldersgruppen har prøvd stoffet, ifølge SSB-tall.


Politiet: Utvikling blant rekreasjonsbruk i Trondheim

Stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim sier politiet de siste to-tre årene har sett en utvikling blant såkalt rekreasjonsbruk av narkotiske stoffer.

- Dette er helt vanlige folk som fungerer i jobb og så videre, men som velger å bruke narkotika i forbindelse med festligheter, sier han.

Nordtvedt bekrefter at sentralstimulerende stoffer som MDMA, ecstasy og kokain virker å være typisk for denne gruppen.

- Rekreasjonsbrukerne er en annen gruppe enn de som vi tradisjonelt forbinder med narkotikabruk, sier han og viser til at disse brukerne gjerne har fine jobber og tilsynelatende det meste på stell i hverdagen.

Stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, Arve Nordtvedt.  Foto: Michael Schult Ulriksen

Politistasjonssjefen forteller at han sitter med en følelse av at bruk av enkelte typer narkotika ikke blir fordømt i like stor grad som før. Han tror det blant annet kan ha en sammenheng med debatten om avkriminalisering av narkotika.

- Det er krefter i samfunnet som fronter at narkotika ikke er så farlig som det har blitt fremstilt. At en del bruker det som rekreasjon uten at de utvikler rusavhengighet og at det heller ikke går utover deres funksjonsdyktighet i samfunnet, sier Nordtvedt og viser til blant annet påvirkning fra personligheter i sosiale medier.

- Vi frykter det er med på å påvirke og senke ungdommens terskel til å prøve narkotika, legger Nordtvedt til.

Han håper politiets samarbeid med utelivsbransjen gjennom «SNOK»-prosjektet skal bidra til å bedre utviklingen.


Cannabis: Flere yngre brukere, sterkere dop og flere til behandling

Cannabisbrukere utgjør en økende andel av dem som starter behandling for rusproblemer i EU og Norge. Færre unge enn før forbinder cannabis med stor risiko.


- På film ble kokain alltid fremstilt som litt kult

Lars prøvde cannabis for første gang som 19-åring, på besøk til kompiser i Oslo. Han beskriver seg selv som nysgjerrig, eventyrlysten. Han hadde lest seg opp på rusmidler i forkant, forskning og i ulike forum. Forventningene var store.

- Jeg ble egentlig ganske skuffa. Jeg trodde det kom til å være mye bedre.

Nesten to år går, han rører ikke cannabis igjen. I Trondheim er Lars en del av ulike guttegjenger, mange av dem med ulik grad av åpenhet knyttet til bruk av narkotika. Han begynner å eksperimentere med cannabis på nytt, han vil oppleve den virkninga han ønsket seg.

- Det ble et slags samlingspunkt for gutta. Jeg fikk et veldig «laid back» forhold til det.

Lars har alltid vært nysgjerrig og eventyrlysten. Derfor ville han utforske ting som påvirker kroppen på måter som han ikke kan oppnå uten å ta illegale stoffer, forklarer han.  Foto: Espen Bakken

Neste? Kokain. Forventningene var store, «hypen» var stor - på film ble kokain alltid fremstilt som litt kult, syntes Lars. Gutta på Wall Street brukte det alltid på film. Og sammenlignet med cannabis, ga det en helt annen følelse. Han følte seg veldig åpen, ble flink til å snakke for seg.

Noen knappe måneder senere prøver Lars MDMA, virkestoffet i ecstasy.

- Vi var en gjeng som skulle sitte hjemme og prøve det. Etter hvert fant vi ut at det var enda bedre og artigere å ta MDMA på byen ute blant folk. Du blir så ekstrovert og glad i mennesker.

Men han blir sliten av å ta MDMA, opptil i flere dager i etterkant. Og tar han det for ofte, går det fort utover hverdagen når mandag kommer, forklarer Lars. Derfor er det kokain han bruker mest.

- Kokain er veldig ufarliggjort blant guttene, siden du ikke får samme psykisk påvirkning etterpå. Og det er litt skummelt. I perioder har jeg selv merka at det har blitt for mye. Da går du sammen med noen i gjengen for å ta litt avstand av det. Du vil jo absolutt ikke bli avhengig. Det kan være både veldig dyrt og veldig skummelt.


Økt narkotikabruk i Trondheim

Bruken av cannabis, kokain og ecstasy/MDMA har gått opp i Trondheim, viser en rapport. Ungdomsarbeidere melder om mer utbredt bruk blant stadig yngre grupper.


Kokain som rustrend i Trondheim

Siden 2018 har Kompetansesenter rus i Midt-Norge kartlagt rustrendene i Trondheim. I deres føre var-rapporter er økt bruk av sentralstimulerende narkotiske stoffer som kokain pekt på som hovedfunn. I tillegg til ulike statistiske kilder, bruker senteret et trendpanel på 39 personer for å fange opp de viktigste utviklingstrekkene i byen.

- Det er alt fra ansatte i politi, kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste til rusmisbrukere, studenter og unge voksne som er mye på byen. Det er heller ikke bare 39 enkeltpersoner. Det kan ligge erfaringer fra ti personer bak ett av svarene, påpeker rådgiver Katrin Øien.

I den siste føre var-rapporten, som dekker flere måneder sommeren 2019, meldes det om økt bruk av kokain.


Trenger du hjelp?
  • Ved akutt fare, ring 113
  • Snakk med noen du stoler på og fortell om tankene dine. Ring en hjelpetelefon: Rustelefonen er en anonym hjelpetjeneste. Chatten og telefonen er åpen fra 11-18. Telefon: 915 08 588
  • Kors på halsen er en anonym hjelpetjeneste for de under 19 år drevet av Røde Kors. Telefon: 800 333 21 er bemannet mandag til fredag 14-22. Du kan også chatte anonymt, sende mail eller diskutere med andre. Chatten er åpen klokka 14-22.
  • Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste på telefon og internett. Alle tjenestene er anonyme. Telefon: 22 40 00 40 og SOS chat.
  • Mental Helse har en døgnåpen krisetelefon og anonym nettjeneste. Telefon: 116 123 og sidetmedord.no.
  • Du kan også ta kontakt med helsesøster på skolen eller på helsestasjonen.
  • Du kan også ta kontakt med lege eller legevakt.

«Kokain er et rusmiddel som trendpanelet i hovedsak knytter til uteliv og festbruk, som partydop», heter det i rapporten.

En lang liste konsekvenser av kokainbruk er listet opp i rapporten: Nerver, høy puls, psykiske utfordringer som angst og depresjon, søvnvansker, paranoia, avhengighet, økonomiske problemer samt voldsepisoder med personskade og straffeforfølgelse.

I den siste rapporten står det beskrevet en nedgang når det gjelder tilgjengelighet og interesse for MDMA og ecstasy. Også Tolletaten meldte om færre og mindre beslag, mens trendpanelet tvert imot rapporterte om økt bruk.

«Bruken blir også her knyttet til uteliv og festbruk og nevnes mye sammen med kokain», står det i rapporten.

Rådgiver Øien tror en del av rekreasjonsbrukerne av kokain, ecstasy og MDMA til å begynne med kan oppleve at rusmidlene ikke har den negative effekten de har blitt fortalt.

- De fleste har fått med seg at bruk av rusmidler har konsekvenser, men det kan være vanskelig å se når man mister kontrollen og begynner å bruke mer og oftere enn man hadde tenkt, sier hun og legger til at dette gjelder alle typer rusmidler inkludert alkohol.

- Rekreasjonsbrukerne har tilsynelatende kontroll, men ikke alle klarer å stoppe før de mister kontrollen, påpeker Øien.


Derfor kommer du ikke inn på byen

Hvor går grensen? Dette er hva dørvaktene ser etter.