Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Steinar Aanestad lagde sider for første gang i 2014. De siste tre årene har polsalget av sider nærmest doblet seg og stadig flere begynner med siderproduksjon.  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Sykdommen gjorde at Steinar måtte tenke nytt. Nå er hobbyen hans i ferd med å bli en nasjonal trend

Aktuelt
På kort tid eksploderte interessen for håndverksøl og hjemmebrygging. Nå er det sideren sin tur.

– Her står den!

Steinar Aanestad åpner en liten dør til et oppbevaringsrom under trappa i rekkehuset i Hillevåg.

Her står en hvit dunk på 60 liter med rødt lokk. Termometeret på toppen viser at det rødbrune innholdet holder 11 grader.

– Helt ideal temperatur, mener Aanestad om drikkevaren som har godgjort seg i kjellermørket i tre måneder.


Undersøkelse: Studenter drikker så mye at det rammer studiene

En tredel av studentene har vært borte fra forelesning eller jobb på grunn av alkoholbruk, ifølge en undersøkelse fra Vinmonopolet – som er bekymret.


Glutenallergi

Bakgrunnen for å ha store plastikkdunker under trappa i flere måneder i strekk, startet i 2012. Stavangermannen, som da var i midten av 30-årene, ble lagt inn på sykehus.

Blodprøvene viste at Aanestad var alvorlig syk. Kroppen hans tok ikke opp næring og legene fastslo at årsaken var cøliaki (glutenallergi).

Aanestad lager sider kun til eget forbruk. 60 liter står godt bortgjemt i et skap under trappa til kjelleren.  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Da Aanestad ble skrevet ut etter to uker, var han nødt til å legge om mer enn bare matvanene sine.

– Da jeg gikk på pub med kompiser, kunne jeg ikke drikke øl. Da ble sider en erstatning. Dessverre var det ikke mye god sider på den tiden, men ølpuben Cardinal hadde heldigvis noen typer håndverkssider jeg kunne prøve meg på, forteller 42-åringen.

Slik ble Aanestad inspirert til å lage sider selv, men han er langt fra den eneste.


Flere unge dropper fyllefest i Syden: - Destinasjoner skal gjerne skille seg ut på Instagram og opplevelser

Ifølge en ny undersøkelse er det færre unge som har fyllefest og nattklubbesøk som hovedmål med ferieturen. Reiseentusiast Frida Neverdal (22) mener det nå handler om å få unike opplevelser til Instagram og bli kjent med lokal kultur.


Sterk vekst

Da Byas spurte daglig leder ved Cardinal, Tom Erichsen, om hvilken retning ølpuben i Stavanger kom til å ta videre, svarte han at sider var et veldig interessant produkt å følge med på.

Tidligere i januar meldte NRK at siderklynga i Hardanger hadde vokst fra seks til 18 aktører på bare tre år.

Til vanlig jobber 42-åringen på Safteriet i Hillevåg. Her skal 500 kilo plommer bli til plommesaft.  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Salgstallene fra Vinmonopolet bekrefter at publikum også vil ha varene. I 2017 ble det solgt 126 163 liter sider, i 2019 steg dette til 235. 703 liter. Det er nærmest en dobling. Det er innbyggerne i Hordaland (nå Vestland) som kjøper desidert mest sider.

– Interessen har eksplodert, sier daglig leder i næringsorganisasjonen Hanen, Bernt Bucher-Johannessen.

Organisasjonen har i dag 17 siderprodusenter på medlemslista. Bucher-Johannessen regner med at antallet norske produsenter passerer 30 i løpet av 2020.


Flyfylla tar av: – Bør vurdere alkoholfrie flygninger

Totalt fikk Luftfartstilsynet melding om 29 uregjerlige flypassasjerer i 2018. Hittil i år har de fått 30. Av disse var 25 beruset.


Han mener at årsaken til oppblomstringen er todelt. En tradisjonell sider har ofte høyere alkoholprosent enn 4,7, men produksjonsmonopolet ble opphevet i 2005. En annen viktig endring for siderprodusentene trådte i kraft 1. juli 2016. Da ble det lov å selge sider med en styrke på opptil 22 prosent direkte fra gårdsutsalg.

– Salg fra egen gård har gitt et fundament for å satse. Det at noen nå har begynt å få avkastning på varene, inspirerer andre til å satse og gir nye produsenter, sier Bucher-Johannessen.

Aanestad synes det er stas å kunne by venner og gjester på selvproduserte drikkevarer. 

Egenprodusert delikatesse

Hjemme igjen hos Aanestad i Hillevåg finner han fram et tappetårn. Det som før var en rødbrun saus i en plastikkdunk i et kjellerskap, har blitt til en lys delikatesse med hvitt skum på toppen.

42-åringen putter nesa i glasset, før han holder det opp mot lyset og inspiserer innholdet nøye.

– Første gang jeg laget sider, lot jeg gjæren stå i for lenge. Totalt sto sideren for seg selv i nærmere to år. Det så jo ut som jeg hadde laget konjakk, sier Aanestad og ler.

I kjelleren kombinerer Aanestad både vaskerom, sider- og ølproduksjon. Ølet han lager er glutenfritt, vel å merke. 

Men denne gangen er han fornøyd. Det var også gjestene på nyttårsaften.

– Da hadde vi en fest hos meg. 60 liter kan høres mye ut, men da holder det gjennom et helt år. Så er det både stas og kjekt å kunne by på egenprodusert drikke, sier Aanestad.