Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Blir du irritert av smatting og kremting? Ny forskning kan gi forklaring

Aktuelt
Smatting, kremting og tung pust - går det deg så mye på nervene at du rett og slett blir sint? Forskere nærmer seg en forklaring.

Blir du «gal» når andre slafser tyggegummi? Da kan du ha en spesifikk lidelse, mener forskere.  Foto: Shutterstock

Det kan faktisk være at du har noe som kalles misofoni, skriver forskning.no.

Det er en tilstand som gjør deg ekstra sårbar mot høye lyder, og da spesielt spise-, smatte- og tyggelyder. Disse kan trigge deg så mye at du får sterke sinne- og frustrasjonsreaksjoner, sier Guri Engernes Nielsen, universitetslektor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, som er spesialist på tilstanden, til nettstedet.



Men hvorfor har noen det sånn?

Tidligere forskning viser at det er flere ting i hjernen som kan gi en årsaksforklaring, som at strukturen til pannelappen er annerledes hos personer med misofoni.

Nå mener forskere at de også har funnet en sterkere kobling mellom delen av hjernen som prosesserer lyd, og den som er knyttet til kjeve og munn, hos de med tilstanden.

Ofte har også folk med misofoni flere speilnevroner, som gjør at vi speiler andres handlinger. Klassisk eksempel: Du begynner å gjespe om du ser noen andre gjøre det. Denne trangen til å gjøre det samme, kan oppleves ekstra belastende når andre smatter eller puster tungt.


Har du denne utsikten hjemme, kan det være bra for den psykiske helsa di

Det skal slettes ikke mye til for at nivåene av tilfredshet i livet og lykkefølelse kan øke, viser ny undersøkelse.


Ungdommer eller unge voksne søker hjelp

Enn så lenge er ikke misofoni noen formell diagnose, men den kan bli det. Det er oftere jenter som har det, og selv om flere har tilleggsdiagnoser som tvangslidelser eller ADHD, gjeldet det de færreste, sier Nilsen til forskning.no. Mye av behandlingen handler om å trene på å slutte å reagere på lyd.

– Vi har hatt pasienter helt ned til sjuårsalder, men veldig ofte er de ungdommer eller unge voksne som kommer for å få hjelp.