Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

I Norge er det over 100.000 barn som lever i et hjem
hvor foreldrene har et rusproblem.
Faren til Nicolai (27) fra Stavanger var narkoman.
Han døde av en overdose heroin da Nicolai var 12 år gammel.
«Heroinen tok
heroen min»
Det skulle ta over 10 år før Nicolai “VIXXN” Ludvigsen klarte å gi slipp på sinnet. Musikken ble medisin.

Nikolai

Aktuelt

– Pappa var min store helt. Han var jo verdens beste pappa, da han var der, sier Nicolai “VIXXN” Ludvigsen.

Faren var stor og sterk. 27-åringen husker fortsatt at de lekeslåss. Hvordan den lille gutten ble kastet rundt, men alltid falt trygt i pappas armer. Nicolai kunne til og med sitte på bicepsen hans.

Men Nicolai husker også de dårlige periodene. Spesielt den natta han møtte øynene til faren på badet. Han satt krumbøyd på toalettet, blikket var sløvt, blodsporene som lå igjen i toalettet måtte jo bety noe?

–Jeg tenkte naturlig nok at pappa var syk. Etter dette var han borte i nesten ett år, men senere har jeg skjønt at han var på avrusing, sier 27-åringen.


Økt narkotikabruk i Trondheim

Bruken av cannabis, kokain og ecstasy/MDMA har gått opp i Trondheim, viser en rapport. Ungdomsarbeidere melder om mer utbredt bruk blant stadig yngre grupper.


Må fortelle

Faren døde av en overdose i 2004, da var Ludvigsen 12 år gammel. Raseriet, sorgen og frustrasjonen som fulgte, men også lærdommen av hva pappa gjorde, forteller 27-åringen om i låta «Heroin» som han slapp torsdag forrige uke.

– Det er veldig spesielt å eksponere seg selv på denne måten. Det er ikke i alle settinger man snakker om noe slikt.

– Hva mener du?

– At pappa døde av en overdose. Det er ikke slikt du går rundt og forteller om, sier Ludvigsen.

Ludvigsen husker godt pappa fra barndommen, både gode og dårlige sider. – Han var jo verdens beste pappa, da han var der, sier han.  Foto: Privat

Det er nettopp denne trangen til å fortelle, det å få ting ut og kjenne på andre følelser enn skam og sinne, som har ført til at forholdet som var mellom far og sønn nå er åpent for alle som vil høre på.

– Jeg var rasende da han døde og kalte ham mange stygge ting. Nå sitter jeg igjen med en følelse av medlidenhet og har bedre forståelse for hva han gikk gjennom, sier 27-åringen.


Fanny (23) stod fremst på konserter – nå hører hun konstant piping

Tilbakeblikk: Festivaler og konserter med høyt volum og musikkavspilling i høretelefoner, gjorde permanent skade på hørselen til Fanny Karin Strand Larsen (23).


Rus påvirker barna

I Norge anslår man at det er 100.000 foreldre som har et moderat til klart alvorlig rusproblem, mer enn 200.000 barn har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer.

Forskning viser at barn kan reagere ulikt på foreldrenes problemer, men flere av følelsene er også fellesnevnere. Dette er stress, ustabilitet og usikkerhet, forklarer kommunikasjonsansvarlig i interesse- og pårørendeorganisasjonen Barn av rusmisbrukere, Stian Johansen.

– Mange kjenner på en betydelig skam- og skyldfølelse. De påtar seg mange omsorgsoppgaver hjemme, noe som i sin tur går utover skole og fritid; og mange bruker mye tid og krefter på å skjule situasjonen hjemme, skriver han i en e-post til Byas.

27-åringen fikk aldri utløp for følelsene sine. Det gjør han nå, gjennom musikken. «Heroinen tok heroen min», synger han.  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Disse barna har også en økt risiko for selv å utvikle rusproblemer. Samtidig kan vanskene følge dem videre inn i ungdoms- og voksenlivet, i form av emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer.


«Peter» (23) mistet ungdomstiden til dataspill. Så kom jenta på bensinstasjonen og endret alt

Tilbakeblikk: Mange tenker på penger når det er snakk om spillavhengighet. For «Peter» var dataspillenes verden flukten fra virkeligheten.


«Ruten-henger»

Dette kjenner 27-åringen seg igjen i. Han tenker ofte tilbake på ungdomsårene. Ludvigsen vokste opp i Sandnes og ble det han selv kaller for en «Ruten-henger».

– Jeg havnet i et dårlig miljø med feil folk, sier 27-åringen, og forteller om hasj-, alkohol- og pillemisbruk.

– Prøvde du heroin selv?

– Nei, men jeg kunne fort gjort det. Det var nok noe som sa meg at dette var det stoffet pappa døde av, og at jeg kunne ende opp som ham. Jeg har tatt ting jeg ikke skulle tatt, men har reddet meg inn igjen, sier Ludvigsen.


Nyoppstartet tilbud hjelper spillavhengige i Trondheim:

- Jeg vant 2,2 millioner kroner. Jeg var gjeldfri i et kvarter

I vår opprettet organisasjonen Spillavhengighet Norge sin første nettverksgruppe for spillavhengige og pårørende i Trondheim.


– Hvorfor gjorde du dette?

– Jeg trengte å finne svar på hva som hadde tatt livet av pappa, hva narkotika egentlig var for noe. Jeg ga blaffen i skolen og druknet meg selv i andre ting, slik at jeg slapp å tenke. Det var et skalkeskjul for bekymringene som jeg egentlig bar på, sier han.

Eddie Eidsvåg startet opp Pøbelprosjektet i 1997. I 2007 ble det et fulltidsprosjekt. Pøbelgeneralen husker godt Ludvigsen og valgte til slutt å ansette ham.  Foto: Knut S. Vindfallet

Pøbelunge

Han takker Pøbelprosjektet til Eddie Eidsvåg for at han klarte å komme på rett kjøl igjen. Dette ble farsfiguren hans. Eidsvåg husker godt sitt første møte med den da 17 år gamle gutten.

– Noe av det første han sa var «jeg er da faen ingen pøbel». Da så jeg på ham og sa «jo, det er du», sier Eidsvåg og ler.

Eddie satte krav og klare grenser. 17-åringen fikk refs dersom han gjorde noe galt og ikke tok seg sammen. Hjemme og på skolen brydde ikke Ludvigsen om kravene som ble satt til ham. Eddie lot ikke 17-åringen slippe unna.

– Det er slående hvordan fravær av far påvirker ungdommen. Det trenger ikke nødvendigvis være at far er død. Far kan jobbe i olja eller bare være mye borte. Da er det gjerne ingen hjemme som setter tydelige regler som får konsekvenser om de blir brutt. Jeg pleier å si at det er en menneskerett å bli stilt krav til, dette er et savn mange ungdommer har, sier han.

I dag jobber Ludvigsen på FITINK på Nytorget i Stavanger. Her sammen med daglig leder Christian Gjeruldsen.  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Etter hvert viste Ludvigsen gode takter og stor framgang. Eidsvåg bestemte seg for å ansette ham, og Ludvigsen reiste land og strand rundt for å fortelle andre pøbler om sine opplevelser og hvordan han hadde taklet dem.

– Han har hatt en fantastisk utvikling. All den motstanden han har fått i livet, at han klarer å stå i det og håndtere det på den måten han har gjort, det er beundringsverdig, sier Eidsvåg.


Innlegg:

Mathilde (26): - Jeg frykter at livet mitt bare skal gå forbi meg

- Jeg sitter her og er stressa. For jeg er 26 år og må begynne å gjøre noe nyttig snart, skriver Mathilde Skarsem Thrana.


Positiv utvikling

Ludvigsen er i dag ganske fornøyd med livet. Han har nylig debutert under navnet VIXXN (som kommer av etternavnet Ludvigsen), og har fast jobb hos FITINK på Nytorget.

Han ga seg i Pøbelprosjektet etter seks år. Han hadde snakket om problemene sine for mange andre, men skjønte etter hvert at han ikke var frisk selv.

– Jeg var symbolet på han som klarte det. Han som brøt ut og ble frisk, men det stemte ikke. Jeg hadde konstante breakdowns og var nødt til å jobbe med meg selv, sier 27-åringen.

Her ble musikken en viktig brikke på veien tilbake igjen. Tekstene er svært personlige. De handler om forholdet til rus og pappa, men også moren som døde av kreft i 2014.

De åtte låtene har blitt til et album som skal slippes til sommeren, og som er produsert av det lokale plateselskapet STVG Kartell.

– Etter dette vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg er motivert for å lage ny musikk. Nå begynner jo ting å bli bra, kanskje det blir temaet for mitt neste album, om alle de positive tingene livet kan by på også? sier Ludvigsen.


Startet klesmerke om psykisk helse: - Vi vil ikke at folk skal være alene med tankene sine

Fire NTNU-studenter har startet eget klesmerke. - Vi ville lage noe kult, rimelig og noe med et godt budskap.