Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Leo Ajkic har reist Norge rundt for å finne ut hva som uroer folk til serien «Uro». Bildet er fra da Ajkic gjestet Kilden ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: Magnus Nødland Skogedal)

Leo Ajkic har reist Norge rundt for å finne ut hva som uroer folk til serien «Uro». Bildet er fra da Ajkic gjestet Kilden ved en tidligere anledning.  Foto: Magnus Nødland Skogedal

Dette gjorde mest inntrykk på Leo Ajkic da han lagde serien «Uro»

Aktuelt
Da Leo Ajkic reiste landet rundt for å høre hva som uroet tenåringer og voksne, kjente han selv på gamle minner og utryggheten han selv har følt.

Vi har tatt en prat med NRK-programleder Leo Ajkic, som er aktuell med dokumentarserien «Uro».

  • Navn: Leo Ajkic
  • Alder: 35 år
  • Yrke: Programleder i NRK, og manager for artister i NMG/G-Huset.
  • Aktuell med: Serien «Uro».
  • Instagram:@leoajkic

– Noen var bekymret for innvandring

– Hva har gjort mest inntrykk på deg, da du lagde «Uro»?

– Det er mange mennesker som jeg kommer til å huske ekstra godt, spesielt de jeg hadde god tid med. Det var generelt veldig fint å se all positiviteten hos de unge, de hadde et godt syn på samfunnets utfordringer, svarer Ajkic til Krsby.

– Hvilke tema uroet folk seg for?

– Alle hadde sine vinklinger. Noen var bekymret for at innvandring kan skape gjengkriminalitet, siden de har lest det i aviser. Noen var bekymret for at nordmenn ikke tok visse yrkesfag, og at utenlandske arbeidere skulle ta jobbene. I research-prosessen var det flere temaer som dukket opp, som til slutt ble de fem episodene: Innvandring, klima, sosiale medier, velferdsstaten og terror.

Leo Ajkic har selv følt på uro i oppveksten.  Foto: NTB Scanpix



– Urolig for at en terrorist kan ødelegge for en større folkegruppe

– Hvordan forholdt du deg til uroen som folket fortalte om?

– Jeg reflekterte selvfølgelig over de temaene som dukket opp, som for eksempel terror. Der kan vi være redd for forskjellige sider av det. Ting som angår meg angår kanskje ikke deg. Du er kanskje urolig for en terrorist, men jeg er også urolig for at en terrorist kan ødelegge for en større folkegruppe.

– Du har selv flyktet fra borgerkrigen i Jugoslavia, tenkte du på dine egne opplevelser da folk fortalte om uro?

– Absolutt. Jeg har opplevd veldig mye i oppveksten, og jeg vet at ting kan skje. Samtidig er det sånn at man kan finne ro i en kaotisk situasjon, og også oppleve uro når man er helt trygg.

– Du har følt på uroen til både tenåringer og pensjonister, var det noen store forskjeller?

– En del unge er mer opptatte av sosiale medier, mens de voksne er bekymret for at de hele tiden er på mobilen. De skjønner det ikke. Det var også mindre innvandrings-skepsis blant unge, og en større vilje til at alle kan leve sammen i samfunnet.

Daværende Grim-elev Amalie Toshino Thorbjørnsen (16) blir intervjuet av Leo Ajkic.  Foto: Pandora Film



– Mobilen er den nye sigaretten

– På Grim Skole i Kristiansand i fjor møtte du flere tenåringer som snakket om hvordan mobilbruken påvirker deres hverdag og kan bidra til forventningspress. Har mobilbruken gått for langt?

– Ja, men samtidig har de unge lært seg å bruke mobilen bedre enn mange voksne. De bruker ikke alt av apps, og spesialiserer seg mer. De bruker kanskje Snapchat, men for mange er Facebook «Det mamma bruker». Skjønner du?

– Men det er store forskjeller fra da vi var tenåringer. Da tok folk seg en røyk hvis de kjedet seg. Så mobilen har blitt den nye sigaretten. Det er sikkert sunnere for lungene, men hvordan det påvirker hodet vet jeg ikke. Vi får se.

– Hva skulle du selve ønske du visste da du var 15 år?

– At en ungdomskultur og kreative greier kan bli til noe mer, selv om de voksne ikke skjønner det og ikke har troen på det du holder på med. Et eksempel er hiphop som har blitt en karrierevei for noen. Jeg tenkte nok litt for mye realistisk og burde kanskje satset mer.

– Til slutt, hvis du var politiker – Hva ville vært din kampsak?

– Generelt må vi lytte til de folkene som sakene gjelder, det er det viktigste. En konkret sak jeg vil nevne er hvordan vi behandler de narkomane. Det må forbedres.