Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

«All that glitters ain't gold» som det heter - i alle fall om du er opptatt av miljøet.
            (Foto: Svitlana Sokolova / Shutterstock / NTB scanpix)

«All that glitters ain't gold» som det heter - i alle fall om du er opptatt av miljøet.Foto: Svitlana Sokolova / Shutterstock / NTB scanpix

Glitter og paljetter til julebordsesongen? Det kan være miljøbombe

Nyhetern
«All that glitters ain't gold» som det heter - i alle fall om du er opptatt av miljøet.

- Det er ikke enkelt å utfordre måten vi feirer jul på, og jeg vil definitivt ikke fremstå som en Mr. Scrooge. Men temaet er interessant og utfordrer virkelig hvor våre prioriteringer ligger, sier Sintef-forsker Andy Booth. Han er forsker ved Sintef Sealab i Trondheim, og jobber med å finne ut av hva mikroplast gjør med livet i havet.

Både glitter og paljetter er laget av plast, og er med det såkalt mikroplast. I juletiden glitrer det meste ekstra mye, både i interiør, julepynt, klær og kosmetikk. Men hvor skadelig er det for miljøet vårt?

Clean Shores ryddet fjæra i Trondheim: Endte opp med mer enn de kunne bære

- Vi kan utfordre produsentene

- Vi har nok alle merket hvor vanskelig det er å unngå at glitter og paljetter spres når de er i løs form. De er veldig små og lette og spres veldig lett rundt i hjemmene våre og derfor også i miljøet. Paljetter er som regel bedre festet til i klærne, mens glitter veldig enkelt skrubbes av plaggene. Jeg vil si at ingen av disse materialene er bra om de slippes ut i miljøet, i det øyeblikket de er der får vi ikke til å fjerne dem helt igjen, slår Booth fast.

Sintef-forsker Andy Booth på Sintef Sealab i Trondheim er med i et stort europeisk forskningsprosjekt på mikroplast. I bøtta på bildet er oppkvernede bildekk, brukt på kunstgressbaner. Bildet er tatt ved en annen anledning.Foto: Christine Schefte

Booth forklarer at vi vet at klær er en potensiell stor kilde til mikroplastfiber, som frigjøres under bruk og vask av klærne. Tekstilprodusenter er blitt bevisst på problemet, og er aktivt involvert i arbeid med å finne miljøvennlige løsninger, som prosjektet Microfibre, som er finansiert av Forskningsrådet og koordinert av Sintef.

- Jeg skal definitivt ikke begynne å gi motetips til hverken kvinner eller menn, men dette er kanskje verdt å vurdere; som forbrukere har vi makt til å kreve at produsenter lager klær som møter både våre estetiske og miljømessige krav. Derfor kan vi utfordre produsentene til å finne «glitter and gold»-løsninger som ikke er plastbasert.

LES OGSÅ: Sarah (22) håper konseptet hennes vil lokke flere til å kjøpe brukt


Kilder til mikroplast fra Norge:
  • Slitasje av bildekk (2250 tonn)
  • Maling og vedlikehold av båter (650 tonn)
  • Tap fra plastproduksjon (400 tonn)
  • Maling og vedlikehold av bygg, konstruksjoner og veier (300 tonn)
  • Vask av tekstiler (110 tonn)
  • Avfallshåndtering, plast kastet i naturen (100 tonn)
  • Ulovlig dumping av maling (90 tonn)
  • Innestøv (65 tonn)
  • Mikroplast tilsatt andre produkter enn kosmetikk (50 tonn)
  • Mikroplast tilsatt kosmetikk (4 tonn)
  • Kilde: Naturvernforbundet, Mepex, 2015

LES OGSÅ: Klesgigant brenner flere tonn klær hvert år

22 000 tonn plast hver dag

- Det viktigste er antakelig hvordan hver enkelt av oss velger å forsøke og minimere frigjøringen av disse materialene. For eksempel, jo mer vi klarer å koste opp fra hjemmene våre og plassere i tette plastposer, desto bedre er det.

- Finnes det noen form for merking av produkter slik at vi vet at de ikke inneholder mikroplast?

- Noen land forbyr bruk av mikroplast i kosmetiske produkter, som Storbritannia og USA, og jeg regner med at EU følger etter veldig snart. Klær laget av syntetiske materialer er derimot mer utfordrende siden de er en kilde til mikroplastfibre. Per i dag har vi ikke mulighet for en slik merking av klær, men klær laget av naturmaterialer vil naturlig nok ikke inneholde mikroplast.

Mikroplast er små plastpartikler i miljøet, som enten er tilsatt i for eksempel kosmetikk og tannkrem, til mikroplast som brytes ned fra større plastprodukter som bildekk, plastposer og skosåler.

Det er et økende miljøproblem at plast og mikroplast flyter ut i havet. Ifølge Naturvernforbundet skylles 22 000 tonn plast ut i verdenshavene hver dag, og om det ikke blir satt en stopper for dette, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

SJEKK UT DETTE: Trd.by søker unge, engasjerte stemmer!

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook