Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Illustrasjonsfoto: Yngre gravide røyker mer enn eldre gravide. De som røykte gjennom svangerskapet, oppga et daglig forbruk på 7 sigaretter.  
        
            (Foto: NTB Scanpix, Knut Falch)

Illustrasjonsfoto: Yngre gravide røyker mer enn eldre gravide. De som røykte gjennom svangerskapet, oppga et daglig forbruk på 7 sigaretter.   Foto: NTB Scanpix, Knut Falch

Unge gravide røyker mer enn eldre

Nyheter
Til tross for alle advarsler røyker fremdeles minst 1.454 kvinner under svangerskapet, ifølge Folkehelseinstituttet. Flest røykere finnes blant unge gravide.

Tall fra medisinsk fødselsregister viser at flere kvinner røyker ved starten av svangerskapet enn på slutten. I 2016 var det totalt 59.104 fødende i Norge, og 92 prosent av dem svarte på spørsmål om røykevaner.

LES OGSÅ: Jenter plages mer av skolestress enn gutter

2.556 kvinner svarte at de røykte ved svangerskapets begynnelse, og av dem definerte 2.080 seg som dagligrøykere med et forbruk på 7,6 sigaretter i snitt. Ved svangerskapets slutt var det fremdeles 1.454 kvinner som oppga at de hadde røykt i løpet av graviditeten. Av dem var det 1.227 som oppfattet seg selv som dagligrøykere.

Daglig forbruk på sju sigaretter

De som røykte gjennom svangerskapet, oppga et daglig forbruk på sju sigaretter.

Sammenlignet med tall fra Folkehelseinstituttet i 2009 har den prosentvise andelen av kvinner som røyker når de blir gravide, falt bratt fra 19 prosent til 4,7 prosent. I 1999 røykte hele 25 prosent av kvinnene da de ble gravide.

LES OGSÅ: Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom

Det er imidlertid unge mødre under 19, og dem mellom 20 og 24 år, som har vanskeligst for å stumpe røyken i løpet av graviditeten, viser oversikten fra Folkehelseinstituttet. Én av ti gravide under 19 år røyker ved starten av svangerskapet, og ved fødselen er det fremdeles 4,7 prosent som ikke har greid å slutte.

– Røyking under svangerskapet begrenser tilgangen på oksygen for fosteret. Dette fører til økt risiko for lav fødselsvekt og for at barnets vekst påvirkes, skriver Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Nå skal vaginaen glitre

Stadig eldre førstegangsfødende

Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende var i fjor 29 år, seks år mer enn for 50 år siden. Oslo-mødrene er eldst med et snitt på 31,1 år for første barn. 

Det viser nye tall fra Medisinsk fødselsregister fra Folkehelseinstituttet.

Mens den gjennomsnittlige alderen for førstegangsfødende var 23,1 år i 1967, da registreringene startet, var den økt til 29 år i fjor. Dette har i hovedsak sammenheng med færre fødende under 25 år og en stigning i andelen mellom 25 og 34 år. Samtidig har andelen førstegangsfødende 40-åringer mer enn tredoblet seg i samme periode. Mens det i 1967 var 0,6 førstegangsfødende over 40 år, var det 2 prosent i 2016, viser tallene.

Nord-Trøndelag har de yngste førstegangsfødende med en gjennomsnittlig alder på 26,8 år, etterfulgt av Finnmark og Nordland (27,3 år), Telemark (27,8 år) og Hedmark (27,9 år).

Oslo (31,1 år), Akershus (29,6 år) og Buskerud (29, 1) har i snitt de eldste førstegangsfødende.

(©NTB)

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook