Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Studentene Ingunn Marie Korsgård Hagen og Lise Landøy er begge nødt til å ty til kredittkort.
(Foto: Carina Johansen/Jonas Haarr Friestad)

Studentene Ingunn Marie Korsgård Hagen og Lise Landøy er begge nødt til å ty til kredittkort. Foto: Carina Johansen/Jonas Haarr Friestad

Studentene Ingunn Marie (22) og Lise (23): – Vi blir en generasjon gjeldsslaver

Nyhetern
De er begge fulltidsstudenter, og de ser seg begge nødt til å benytte kredittkortet for å få kabalen til å gå opp. Én jobber fulle uker, en annen har ikke mulighet til å jobbe.

En fersk undersøkelse viser at nesten 3 av 10 studenter - 28 prosent - benytter seg av kredittkort og forbrukslån for å betjene utgifter som mat, husly og helsetjenester.

Vi har snakket med to som begge må ty til kredittkort for å få endene til å møtes.

LES OGSÅ: 3 av 10 studerer på kreditt

Ingunn Marie Korsgård Hagen

Alder: 22 år Studerer: Dirigering ved Universitetet i Stavanger Jobber ikke

Hun mottar fullt stipend og lån, og har tatt et bevisst valg om å ikke jobbe ved siden av skolen.

– Jeg har hverken tid eller mulighet til å jobbe. Mitt mål er å bli en god orkesterdirigent, og det er det jeg ønsker å vie all min tid til. Jeg vil lese, jeg vil øve, jeg vil bli god. For meg blir det en gal prioritering å sitte i kassen i en matbutikk når jeg er her for å studere.

I måneden mottar hun 7800 kroner, og hun betaler 4500 i måneden for en studentleilighet som hun deler med kjæresten.

– Etter at boligregningen er betalt så skal jeg penger til mat, reiser jeg gjør i forbindelse med studiet og andre utgifter. Da er det plutselig ikke så mye igjen. Målet er at når alle regninger er betalt så skal det være litt igjen. Så trekkes plutselig avgiften for Netflix og Spotify, og da må kredittkortet til, sier Hagen.

– Jeg er klar over at det finnes studenter som får til å leve på 7800 kroner i måneden. Jeg har venner som er flinke til å finne gode økonomiske løsninger og som lever på stramme budsjetter. Kanskje er det jeg som er dårlig til å prioritere, kanskje har jeg høye forventinger, men jeg klarer ikke leve på knekkebrød hver dag uten en eneste strømmetjeneste eller musikktjeneste. Jeg sier ikke at jeg er nødt til å lage biff hver dag, men jeg vil gjerne kunne lage meg en ordentlig middag. Jeg vil kunne bli med ut for å ta en kaffe, jeg ønsker å ha det fint rundt meg der jeg bor.

Hagen avslutter med at en enkel tusenlapp hadde hjulpet studentene med å heve levestandarden.

Ingunn Marie Korsgård Hagen velger å vie all sin tid til studiene framfor å jobbe. Foto: Carina Johansen

LES OGSÅ: Unge har 235 millioner i inkassogjeld

LES OGSÅ: Betalte drømmebryllupet på kreditt - endte med gjeldsmareritt

Lise Landøy

Alder: 23 år Studerer: Lektor ved Universitetet i Stavanger Jobber deltid

Ved siden av studiene jobber Landøy opptil 118 timer deltid hos Lyse som kundeveileder. Timene som skal til for å få økonomien til å gå rundt, spiser av studiet.

– Vanlige deltidsansatte skal ha 75 arbeidstimer i måneden. Jeg er nødt til å hoppe av studiet, jeg klarer ikke følge det lenger, sier hun.

– Til nå har jeg møtt opp til forelesning på morgenen og reist på jobb så snart den er over. Når jeg jobber er jeg aldri hjemme før sent på kvelden. Jeg får ikke lest, jeg får ikke gjort lekser, det blir for mye.

LES OGSÅ: Én av tre studenter må ty til kredittkort for å dekke mat og husleie

Landøy mottar stipend og lån på 9500 i måneden. Hun får 1500 kroner ekstra fordi hun har en liten datter. På tross av mange timer på kontoret, er økonomien ofte trang, og kredittkortet må dras.

– Enkelte måneder går det rundt, men det er alltid litt trått. Det blir alt fra 300 kroner til en tusenlapp på kreditt i måneden.

Hun har siden hun var 16 år gammel, prioritert å ha en jobb ved siden av studiene. Hun forklarer at det hverken er arbeidsmoralen eller den økonomiske sansen det står på.

– Per i dag er ikke 7800 kroner veldig mye. Har du leie på mer enn 4000 kroner, så har halve studielånet forsvunnet den måneden. En skal også ha mat den måneden, og det blir fort 2000 kroner. I tillegg skal en betale for strøm, nett, telefon og skolebøker. Studenter skal absolutt ikke måtte leve på nudler. Man skal kunne ha råd til å kjøpe et godt grovt brød. Jeg mener at studiestøtten er for lav, understreker hun.

– Det at norsk studentorganisasjon sender ut en obs-melding sier litt om hvor alvorlig situasjonen er. Studentorganisasjonen er vårt talerør, det er kun de som taler studentenes sak. Når de bekymrer seg for at vi kommer til å sitte igjen med en generasjon av gjeldsslaver, så tenker jeg at det er et tydelig varsel.

Lise Landøy jobber så ofte hun kan for å få studentøkonomien rundt. Foto: Jonas Haarr Friestad