Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Freias påskeegg er kanskje ett av påskekosens mest omstridte temaer.
            (Foto: NTB Scanpix)

Freias påskeegg er kanskje ett av påskekosens mest omstridte temaer.Foto: NTB Scanpix

Hvor ille er egentlig den omstridte palmeoljen?

Livsstil
Det begynte med at Sophie Elise boikottet Freias påskeegg og har endt i massiv kritikk mot palmeoljen. Men hva boikotter vi egentlig? Vi spurte ekspertene.

Påska er godt i gang - og med på kjøpet følger selvfølgelig påskeegg. Som mange av oss kanskje har fått med seg; bloggeren Sophie Elise oppfordrer til boikott av Freia sine påskeegg, og Rema1000 har sluttet å selge dem.

Alt på grunn av at de inneholder palmeolje. Men hvor ille er den omstridte oljen egentlig? Vi har spurt Regnskogfondet, Freia (Mondelez) og Klima- og miljødepartementet.

LES OGSÅ: Flere føler seg ensomme i påska

Regnskogfondet: Mener Freia fortjener kritikken

− Palmeoljeplantasjer er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Indonesia og Malaysia. Nesten alle palmeolje vi bruker i Norge og resten av Europa kommer fra disse to landene. I Indonesia ødelegges skogen i en skremmende fart, mens Malaysia har nesten allerede ødelagt all regnskogen sin takket være hogst og palmeolje, sier Anja Lyngsmark, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Hun forklarer videre at det også går ut over dyr som bor i områdene.

− Orangutangen, den asiatiske elefanten og tigeren er bare noen få av dyrene som er utrydningstruet på grunn av palmeolje. Det finnes bare ville orangutanger på to steder i verden, og det er på Borneo og Sumatra. På begge disse øyene driver palmeoljeindustrien en vill ekspansjon og i løpet av noen få år er det mulig at orangutanger bare er mulig å se i dyreparker, sier Lyngsmark.

Freia har fått stempelet som the bad guy når det kommer til bruk av palmeolje her i Norge. Mye av dette er grunnet kartongene med påskeegg, som ifølge Regnskogfondet sin palmeoljeguide inneholder 20 prosent palmeolje.

Anja Lyngsmark i Regnskogfondet ramser opp følgende grunner til hvorfor Freia fortsatt fortjener kritikk for sin bruk av palmeolje:

  • Freia har ikke redusert bruken av palmeolje
  • Freia har ikke full kontroll over hvor palmeoljen de bruker kommer fra
  • Freia kjøper masse billige, grønne sertifikater (Green Palm) for å rettferdiggjøre palmeoljebruken sin: Slike Green Palm-sertifikater forteller ingenting om palmeoljen Freia faktisk bruker, og er å sammenligne med å kjøpe en klimakvote når du reiser med fly.
  • Freia lurer forbrukerne når de sier at all palmeoljen er «100% RSPO-sertifisert» og «avskogingsfri». Kun 12 prosent av palmeoljen Freia bruker kan med rette kalles «sertifisert», og det gir ingen garanti for at palmeoljen er avskogingsfri.

LES OGSÅ: Er du en av dem som ikke spiser blå M&Ms?

Mondelez: − Vi tar avskogingen på høyeste alvor

Mondelez, selskapet som eier Freia, mener de gjør det de kan for å sikre bærekraftig bruk av palmeolje.

− Vi tar avskogingen på høyeste alvor. Vi tar derfor nødvendige steg for å sikre oss at palmeoljen vi kjøper er produsert på lovlig eid mark, ikke leder til avskoging eller tap av torvmark, respekterer menneskerettigheter - inkludert eierskap - og ikke bruker tvunget arbeidskraft eller barnearbeid, Emil Wanhatalo van Rijn i Mondelez.

− Vi har gått gjennom disse retningslinjene med leverandørene våre. Vi prioriterer å kjøpe fra leverandører som står inne for disse prinsippene, og vil slutte å handle fra de som ikke gjør det - senest i 2020, sier han, og legger til at Mondelez har handlet 100% RSPO palmeolje siden 2013.

I tillegg forklarer han at de krever full sporbarhet på produktene fra sine leverandører.

LES OGSÅ: 9 filmer du bør se på kino i påska

Sertifisering og areal

Men når det gjelder såkalt sertifisert olje, mener Regnskogfondet at det ikke er godt nok:

− De stiller riktignok mange viktige krav til sine leverandører med slike sertifiseringer, men de kan på langt nær være sikre på at palmeoljen de bruker ikke bidrar til regnskograsering. Bedrifter som tar miljøhensyn på alvor, kan ikke skjule seg bak sertifiseringer som RSPO, mener Lyngsmark i Regnskogfondet.

Van Rijn i Mondelez mener også at palmeolje er arealeffektiv, og forklarer:

− Andre oljeplanter krever opptil ti ganger større arealer, raps trenger for eksempel over sju ganger så stort areal for å gi samme mengde olje. Jordas befolkning øker og trenger stadig mer vegetabilske oljer. Produksjon av palmeolje kommer derfor til å øke og derfor er det viktig å få etterspørselen over på olje som er bærekraftig produsert, sier han.

LES OGSÅ: Denne burgerrestauranten åpner i påska

PÅSKETRADISJON: For mange er det ikke påske uten Freias påskeegg! FOTO: Scanpix

Regnskogfondet på sin side, mener dette blir et slags skalkeskjul for den egentlige problematikken.

− Hele diskusjonen om areal flytter fokus fra å diskutere palmeoljeindustrien til å diskutere selve planten. Det som burde diskuteres er hva slags areal plantasjene etableres på. Er det i i regnskogen? Er det truede dyre- og plantearter i området? Stjeles området fra lokalbefolkning? Skjer det overgrep mot lokalbefolkninga? Når det gjelder disse problemstillingene mener vi at palmeolje og soya kommer dårligere ut enn andre typer vegetabilsk olje, sier Lyngsmark.

LES OGSÅ: Lær å danse lidenskapelig tango i påska

Klima- og miljødepartementet: - Det er fortsatt mye arbeid igjen

Klima- og miljødepartementet mener det er et stykke igjen å gå for at sporingen av palmeolje skal bli god nok.

− De siste årene har mange palmeoljeselskaper forpliktet seg til å produsere palmeolje uten å ødelegge skog. Det er positivt og Norge støtter dette. Det er fortsatt mye arbeid igjen for å lage gode systemer som kan spore palmeoljen helt tilbake til den enkelte plantasje, sier Jens Frøilich Holte, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

− Hva tenker dere om at folk og bedrifter boikotter produkter som inneholder palmeolje?

− Det kommer an på hva man vil oppnå. Dersom man vil sette søkelyset på problemene knyttet til palmeoljeproduksjon, skjønner jeg at boikott er en grei aksjonsmåte. Det aller mest virkningsfulle er imidlertid å gjøre produksjonen av palmeolje bærekraftig. Det er vanskeligere, men vil gi mye størst gevinst på lang sikt, sier han.


Kan DU gjøre en forskjell?

Heller ikke Regnskogfondet mener boikott er den beste løsningen på problemet.

− Regnskogfondet vil ikke oppfordre til boikott, men vi anbefaler forbrukere og bedrifter å redusere bruken av palmeolje kraftig, og til å sørge for at den palmeoljen som brukes er laget på en riktig og bærekraftig måte, sier Lyngsmark.

− Norge står for rundt 0,10 prosent av all palmeolje som blir eksportert. Gjør vi da en forskjell i det hele tatt ved å la være å kjøpe det?

− Det som skjer i Norge blir lagt merke til i hele verden. Selv om forbruket i seg selv ikke er så stort, så klarer vi å sende sterke signaler til bransjen og til politikerne i Malaysia og Indonesia. For å være helt ærlig så har vi fått de som lager palmeolje til å skjelve skikkelig i buksene. Og da det norske Oljefondet trakk seg ut av mange av de største palmeoljeselskapene, skapte det panikk i bransjen, forteller hun.

− Det har bidratt til at mange av palmeoljeselskapene nå har lovet å skjerpe seg. De har fått gode policyer og planer på plass, men det gjenstår veldig mye for at de fine ordene faktisk skal føre til endringer på bakken. Regnskogen er absolutt ikke reddet ennå, avslutter Lyngsmark i Regnskogfondet.

LES OGSÅ: Dette visste du ikke om påska!