Klinisk ernæringsfysiolog, Tove Drilen, mener store poser fører til at folk kjøper mer smågodt.
(Foto: kirsti kringstad)

Klinisk ernæringsfysiolog, Tove Drilen, mener store poser fører til at folk kjøper mer smågodt. Foto: kirsti kringstad

- Priskrigen på smågodt er den store snakkisen nå. Vi snakket faktisk om det her på kontoret rett før du ringte, sier Drilen til Adresseavisen.

Nå får du smågodt til bare 2,90 kroner per hekto. Så billig har det aldri vært før.

- Spør du meg, så er det alt for billig. Jeg kan ikke huske å ha sett så lavt priset smågodt før, og det er jo ikke dyrt i utgangspunktet heller, sier Drilen.

Lik trd.by på Facebook!

- Kjøper mer

Hun mener priskrigen gjør at folk kjøper mer smågodt.

- Det er ikke farlig for dem som spiser litt av og til, men det kan det være for dem som spiser mye over tid.

Før jul dumpet de prisen på julemat så kraftig at mye bare ble stående uspist, men ernæringsfysiologen tror det er større sjanse for at smågodtet går unna.

- Hva er det som ikke er bra med smågodt?

- Det er mye sukker i det, mange ekstra kalorier for dem som ikke tåler det, både i forhold til hull i tennene og risiko for overvekt. Det er også sånn at en bit smågodt kan inneholde 15 e-stoffer, og vi vet for lite om cocktail-effekten av e-stoffer dersom store mengder inntas over tid.

LES OGSÅ: Her finner du over 300 sorter smågodt

- Hva synes du om at butikkene setter prisene så mye ned på smågodt?

- Butikkene har jo et ansvar. De kunne istedet latt frukt og grønnsaker vært billigere, og det ville vært langt bedre ut fra et folkehelseperspektiv. Butikkene har et ansvar i forhold til hvilken type mat de selger, og vi vet at pris påvirker hva man kjøper.

- Er barn og unge spesielt utsatt for en priskrig på smågodt?

- Vaner legges jo tidlig, og vi ser at ungdommer gjerne kjøper det som er billig, om det så er snakk om en kakebunn til halv pris. Smågodt inneholder ingen næringsstoffer som kroppen trenger for å vokse og utvikle seg, så det er uheldig dersom dette erstatter vanlig mat, sier Drilen.

Klinisk ernæringsfysiolog, Tove Drilen, mener store poser fører til at folk kjøper mer smågodt.
(Foto: kirsti kringstad)

Klinisk ernæringsfysiolog, Tove Drilen, mener store poser fører til at folk kjøper mer smågodt. Foto: kirsti kringstad

 

Anbefalt dose

Hun jobber med overvektige barn og unge, og da anbefaler de 100 gram smågodt en dag i uka.

- For de som er i fare for å utvikle overvekt, er det ikke mye smågodt som skal til før det utgjør en hel middagsporsjon, sier Drilen.

Hun viser til at 125 gram, eller cirka 25 biter blandet smågodt, tilsvarer omtrent 500 kilokalorier, som er en middagsporsjon.

- Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette. Et barn må løpe cirka 1,5 time for å bruke det opp, sier Tove Drilen.

- 125 gram dekker nesten ikke bunnen av posen engang!

LES OGSÅ: : Usunn mat er den aller største utfordringen for helsa vår

Påska varer til sommeren

Lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand er ikke så redd for billig påskegodt som for at påska skal vare helt til sommeren. 

- Effekten av priskrigen på smågodt kommer an på hvor lang påska er i hodet til folk, mener hun.

- Det gjør ikke noe at påskeegget blir billigere, men utfordringen ligger i at vi hamstrer og fortsetter med smågodt-spisingen helt fram til sommeren.

- Hva synes du om at det er priskrig på denne type produkt?

- Jeg synes ikke noe om at godteri blir så billig, for vi vet det fører til økt forbruk, og lavere pris fører til enda dårligere kvalitet, sier Nordstrand, som ønsker å være litt løsningsfokusert.

- I stedet for å si at vi bør begrense smågodtet med alle mulige syntetiske stoffer, vil jeg oppfordre folk til å kose seg med fruktsalater, mørk sjokolade og nøtter. Hvis du forbereder påska litt, kan du ha kaker, kjeks og desserter hver eneste dag, men som teller i kroppen som meningsfull næring. Jeg kaller det smarte nytelser med byggeklosser til kroppen. Det gjør at vi får ei påske med overskudd, godt humør og god nattesøvn i stedet for å tappe batteriene sånn at vi er helt utslitte når vi begynner på jobb igjen etter påske.

- Hvilket ansvar har butikkene for hva vi velger å kjøpe?

- Butikkene må dra opp alternative løsninger, og presentere de smartere løsningene litt mer fristende, på samme måte som de løfter fram smågodt.

- Skjer det?

- Det kommer an på hvilke butikker du beveger deg i. Enkelte kjedebutikker er flinkere til å presentere smarte matvalg mer fristende en andre, men vi er til syvende og sist sjef i eget liv, sier Berit Nordstrand.

LES OGSÅ: Trøndersk-smågodt danker ut svenske konger hos Coop

LES OGSÅ: Ekspert regner mørk sjokolade som grønnsak