Mitt første besøk på et helse- og velferdssenter var sterkt. Jeg har jo ikke mye erfaring fra slike steder. Jeg fikk møte mange ulike mennesker.

Ei dame på 100 år, helt frisk i hodet, men svak i kroppen (forståelig nok), sa tusen takk for at jeg tok meg tid til å snakke med henne. Hun var tippoldemor, men mye alene. Og med tusen historier å fortelle. Jeg klarte nesten ikke gå fra henne. Ei dame på 87 år sang og danset for meg. Hun var motsatt, frisk i kroppen og litt verre i hodet. Noen var langt yngre, men avhengig av rullestol pga kreft eller MS.

Ønsket om å bidra startet etter et nyhetsinnslag om Aud (87) som ikke kunne huske sist hun hadde besøk. Jeg ble rett og slett trist. Jeg sjekket ut hvordan man kunne bli besøksvenn gjennom Røde Kors. Det var en del kursing og seminarer/møter for å bli godkjent. Dette tenkte jeg kunne gjøres enklere, og kontaktet derfor Dragvoll helse - og velferdssenter, som er noen hundre meter unna der jeg bor.

Nå har jeg vært på Dragvoll helse- og velferdssenter sju tirsdager. Jeg gleder meg til hver tirsdag. Og hater å gå derfra. Jeg har fått så god kontakt med spesielt de to damene. Hver gang tar jeg de med ut i frisk luft. Gleden jeg ser hos de når ytterdøra går til siden, og de får frisk luft i ansiktet, er uvurdelig. De kan ikke få sagt det nok; hvor deilig det føles og hvor mye de setter pris på det.

Etter gåturene avslutter jeg med å sitte ca 45 min på tvstua. Mest sammen med de to. Ofte holder de meg i hånda. Jeg prøver å snakke med flere der også. Men føler noen ganger at jeg ikke strekker til. At jeg burde vært der oftere og lengre. Jeg får litt dårlig samvittighet. Når jeg kommer hjem, kjenner jeg spesielt på dette; at jeg burde vært der litt lengre. Tatt med flere ut. Holdt flere i hånda. Snakka enda mer.

Dette skal jeg bruke noen timer i uka på. Jeg har tid til det. Det er bare å droppe to timer av skjermtiden på iphonen. Disse menneskene skal jeg få med ut på tur. Ut i friskluft. Eller bare snakke. For det elsker de. Jeg gleder meg til våren, for da kan jeg få med flere ut samtidig.

Jeg har et ønske om at flere blir besøksvenn. Det er et stort behov. Man kan ta kontakt med Røde Kors eller gjøre som meg; ta direkte kontakt med et senter. Noen få timer kan utgjøre så mye for noen.

Ifølge den lovpålagte «Verdighetsgarantien», skal sykehjemsbeboere bare «ha adgang til å komme ut». Dette synes jeg blir for rundt formulert, og at det burde bli lovfestet et minimum. Mange kommer nesten aldri ut, og dette gjelder nasjonalt.

Min hjertesak blir derfor å hjelpe de eldre ut i friskluft!