Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

- Det er ikke normalt med hårextensions, fakevipper og heksenegler. skriver Mathilde SKarsem Thrana  Foto: Privat

Innlegg:

Mathilde (26): - Hverdagsjenta i Trondheim finnes. Det er bare at hverdagsjenta ikke frontes på VG

Meninger
- Det er ikke normalt å gå ut å spise hver eneste dag og le av at man «ikke kan å lage mat» i en alder av 24 år, skriver innleggsforfatter Mathilde Skarsem Thrana

«Kjære alle sammen. Vær så snill, ikke HØR på dette her… »

Ja, sånn satt jeg og vennene mine etter å ha hørt de nyeste episodene av to influenceres nyeste podcast.

Og det verste av alt? De prater om seksualitet, om trekant, om utroskap, om antall sexpartnere og om operasjoner som om dette er allmenne verdier og tanker som alle har.
Guess what?
Det sitter noen og hører på og tenker: Dette er høl i hue.
Og jeg og mine venner er blant dem.
Og jeg personlig håper flertallet er som oss, for om verden har de verdiene som blir fremmet i visse podcaster og via diverse blogger i dag, vil jeg rett og slett ikke være med som samfunnsindivid lenger. Det går bare ikke an.

Jeg hørte det nettopp i en podcast, bare litt sånn i forbifarta: en mening kan velte en hel nasjon. Og jeg syntes dette sitatet var ganske interessant, og det av flere grunner – både fordi det er sannhet i det, men også fordi det faktisk ikke alltid er helt sant, likevel. Øhm, hæ? Vel, hør meg: Er egentlig meningene og verdiene i samfunnet slik vi tror de er? Er meningene og verdiene mennesker har, faktisk slik de blir fremstilt i media? Hvem sin stemme er tydeligst i samfunnet, og er det fordi de er tydelige stemmer – eller rett og slett fordi disse stemmene skriker høyest?

Jeg ønsker å ta tak i spesielt en gruppe mennesker som gjør at jeg river meg i håret enkelte tilfeller og i andre tilfeller gjør at jeg får lyst å le høyt i ren frustrasjon. Influencere. Jepp, her kommer innlegget til dere.

I dagens samfunn virker det som alle som er mellom 20-30 år og som har vært med på tv-serie eller har en blogg eller over 5 000 følgere på Instagram kan kalles influencere. Ok, ja, så kanskje stemmer det. De er påvirkere. De påvirker samfunnet med å være et ansikt utad. Vel, om de så er påvirkere – skal vi ikke begynne å vurdere om deres kollektive mening påvirker på rett eller gal måte? Skal vi bare spise alt de mater oss? Skal vi lese det de skriver og signere under som om dette er sannhet? Sånn bør verden og samfunnet være, liksom?

Det virker nesten som om alle influencere står frem med den samme meningen. De har en kollektiv sosialt akseptert mening som de roper høyt om, og som da videre «setter standarden» for hva som er rett, galt, hva som er greit å prate om og hva man skal mene. Men stemmer egentlig dette her? Er det faktisk slik at fordi det lille antall influencere i media (i kontrast med antall vanlige samfunnsfolk) snakker høyt om ditt og datt, så er dette tanker som alle har?

Går jeg inn på blogg.no for å skumlese de som er på topplista må jeg innrømme at det er svært liten forskjell på dem. Fakevipper. Extensions. Heksenegler. Bikinibilder. Link til Nelly med rabattkoder. Youtubekanal, så klart. Prøvesmake random nyheter fra butikkene. Meetups. Slik sminker jeg meg.

Ja, slik ser de ut på blogg.no, og for mange som kun sitter på nettet og leser blogger hver eneste dag så kan livene og verdiene som disse menneskene fremmer fort se ut som normen. Men jeg er her for å fortelle deg at dette ikke er normen. Dette er ikke vanlig. Det er ikke normen og det bør for all del ikke bli normen heller. Det finnes et hverdagslig liv, og det finnes et hverdagslig samfunnsindivid. (Det er flest av dem faktisk, visste du det?)

Jeg har selv blitt påvirket av disse «påvirkerne» våre. Jeg har selv kjøpt klær jeg ikke engang liker, fordi en influencer fikk det til å se bra ut på et filtrert bilde på Instagram. Rundlurt, lettlurt, påvirket. Og sånn holder vi på. Sånn får de lov til å holde på.

Men sannheten er at om jeg for eksempel går en tur til universitetet her i Trondheim og observerer menneskene der, ser jeg en kompleks menneskegruppe. Jeg ser noen som etterligner influencerlook, ja, men jeg ser også unge jenter med naturlig farge på håret, med naturlig og hverdagslig lag med sminke, i hverdagslige klær. De finnes. Hverdagsjenta i Trondheim finnes, og hun er faktisk større enn influencer-etterligningen. Det er bare at hverdagsjenta ikke frontes på VG.no. Hun skriker ikke høyt, og dermed forsvinner hun i mengden og blir glemt. Men hun eksisterer, og jeg elsker henne. Jeg elsker hverdagsjenta!

Kanskje tror man at man skal se ut som Sophie Elise, som Martine Lunde, som Andrea Sveinsdottir, som Sraad, som Sofie Nilsen…. fordi de tar så mye plass. Overskrift på overskrift på overskrift. Vi ser ansiktet deres om og om og om og om igjen – og vi blir vant til det vi ser. Nye klær, ny hårsveis, negler, turer til Dubai og London-haul og dyre middager og champagne på en tirsdagskveld og konserter.

Men er det vanlig? Er det vanlig å se ut som dem, å tenke som dem, å leve som dem?

Nei, dere, det er ikke det.

Det er ikke vanlig eller normen å bruke tonnevis av lag med sminke hver dag. Det er ikke vanlig å bruke tusenlapper på extensions eller lange heksenegler eller voksing og farging av bryn eller fillers i leppene eller på operasjoner. Ja, kanskje er vi vant med å se det nå, men det er ikke normen. Det er ikke slik flertallet ser ut eller dette flertallet bruker pengene sine på. Ikke enda i alle fall, og vi har fortsatt mulighet til å stå i mot presset.

Men de skriker. Stemmene deres får snakke, høyt og tydelig i samfunnet, og vi lytter. Herlighet, som vi lytter og lar oss påvirke. Jeg og, det skal jeg love deg. Jeg er lettlurt jeg og.

Jeg syns ikke det er greit at Sophie Elise og venninna Fetisha sitter på en pod og prater om analsex, om hvor mange det er vanlig å ha sex med (som tydeligvis er så mange at de ikke har telling?), og at gruppesex er helt normalt – ja, oppfordret omtrent, for å skape mer krydder i et forhold. Jeg syns faktisk ikke det er greit at de sitter der og prater om dette som om det er helt normalt – og ikke minst, som om de ikke vet(?) at mange av lytterne de har er 12-åringer som lærer at dette er sex. Dette er normalt.

Jeg kan fortelle deg at det faktisk går an å ha et herlig, levende og lidenskapelig forhold uten å måtte bringe en tredjepart på banen eller frigjøre seksualitet med trekant eller swingers-tendenser, slik for eksempel Sophie Elise og Fetisha fremmer i sine podcaster som noe helt normalt. Jeg kan til og med fortelle deg at du kan være ekstremt lykkelig og fortsatt skikkelig forelska, selv om du kun har hatt sex med en eneste person i hele ditt liv.

Og poenget mitt er at selv om en influencer som har en stor og tydelig stemme i samfunnet roper høyt – eller bare hvisker til og med, men blir hørt – så er det ikke normen av den grunn, og det er ikke nødvendigvis slik alle i samfunnet tenker eller mener at det skal være, selv om det ofte kan virke som influencerne tar det som en selvfølge at alle er enige med dem.

… Vi er ikke det.
Jeg er ikke det.
Jeg er ikke enig.

Jeg sier det, jeg slår i bordet, jeg sier:

Det er ikke normalt å bruke tusenvis av kroner i uka på skjønnhetsprodukter.

Det er ikke normalt å handle nye klær til en hver anledning.

Det er ikke normalt å bruke flere timer per dag på å sminke seg.

Det er ikke normalt å gå ut å spise hver eneste dag i uka og le av at man «ikke kan å lage mat» i en alder av 24 år.

Det er ikke normalt med hårextensions, fakevipper og heksenegler.

Det er ikke normalt med gruppesex. Og det er i hvert fall ikke normalt å bruke gruppesex som et verktøy for å krydre opp forholdet.

Det er ikke normalt at unge jenter skal se ut som Bratz og fornekte at de har operert rumpa eller fylt leppene eller hva enn det er de lyver om.

Det er ikke normalt, det er ikke normen, og vi trenger flere stemmer til å si ifra.

Det er seriøst nok, jeg orker ikke.

Stemmene er høye og de skriker. Og vi kjemper i mot, med slike innlegg som dette her, med debatter og med en tankegang om at «herlighet, de er jo helt gærne alle sammen».

Men sannheten er at vi lar oss påvirke, og vi kjøper det som blir skrevet om dem. Selv hørte jeg på podcasten til en av influencerne en god stund, til jeg innså at det jeg fylte meg med var idioti og løgner. Så jeg slutta å høre på den.

Vi MÅ ikke lese bloggene deres, vet du. Vi MÅ ikke høre podcasten. Vi MÅ ikke subscribe på youtubekanalen deres.
… men vi vil, ikke sant? Vi klarer ikke å la være. Selv det at jeg skriver dette her vil gi gratis reklame til nevnte podcast. Men jeg kan bare ikke sitte her og se på uten å si ifra. Jeg kan bare ikke la være.

Influencernorge vokser. Det kommer stadig nye stemmer inn – men stemmene blandes sammen med de allerede eksisterende kollektive meningene som finnes, og dermed forsvinner de inn i hverandre og blir til en stor og voldsom røst som vi lytter til. Og samfunnet forandres ikke av tusenvis av de samme stemmene. Jeg tror samfunnet forandres av de få stemmene som tørr å stille spørsmål og som tørr å stikke seg ut av gruppene og spørre: HVA I HULESTE SKJER HER NÅ?

Kan vi vær så snill og få hodet vårt ut av ræva og begynne å observere hva vi holder på med? Kan en av dere, kjære influencere, vær så snill(!) begynne å ta jobben deres på alvor? Rabattkoder er det nok av. Sminkevideoer er det nok av. Link til Nelly finner vi selv, takk.

Kan du vær så snill å begynne å bruke stemmen din til noe mer enn det som allerede er sagt hundre tusen ganger før?