Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

- Jeg har selv sittet og pratet om både nære og fjerne som jeg ikke liker, om så bare for å «få det ut» og «lette på trykket».  Foto: Privat

Mathilde (26): - Vi mennesker er fulle av dritt. Helt ærlig, vi er det

Meninger
- Baksnakking er en giftig liten sak som gjør mer skade enn du nødvendigvis er klar over, skriver innleggsforfatter Mathilde Skarsem Thrana.

Tenker du noen gang over hvordan du prater om andre mennesker? Tenker du noen gang over hva det er du fokuserer på i de rundt deg?

Jeg personlig tenker mye over hvordan jeg snakker til folk, og det anser jeg som viktig. Jeg ønsker å være vennlig, høflig og god. Jeg ønsker at mennesker skal føle at jeg ser dem, smiler til dem og er oppløftende når jeg prater til og med dem. Det er en verdi jeg setter høyt.

Men hva så når du er alene? Hvordan tenker du på og om andre mennesker? Tar du tak i det du tenker? Lytter du til egne tanker? Forsøker du da å tenke godt om andre, tenke det beste?


Kommentar:

«Åtte ting jeg skulle ønske jeg visste som 20-åring»

Den forlengede ungdomstid er arenaen for å finne seg selv, og hvem er vel flinkere til å gi råd på veien enn en halvsur 32-åring?


Jeg gjør ikke alltid det. Jeg er ikke veldig god på det i alle situasjoner, men det ligger i mitt hjerte å prøve å være bevisst på det! Jeg tror nemlig at det man gjør når ingen ser sier mye om din karakter. Så om jeg da stadig er snill og grei mot de jeg møter, men senere går hjem og tenker nedlatende tanker om det samme menneske, anser jeg det som et avvik i meg selv. Det blir som å lyve både til personen og til meg selv.

Visste du at tanker kan mates og vokse? Visste du at dine tanker kan skape følelser? Visste du at følelser gjerne fører til handling?
Jeg har ikke alltid visst det.
Men nå vet jeg.
Og nå ønsker jeg, med hele meg, å gripe tak i tanker som er giftige, som ikke er sanne, og søke det som er godt.

Jeg tror faktisk det er viktig å starte med deg selv og med ditt indre, og det starter i tankene. For om jeg klarer å tenke godt om et annet menneske, så vil det videre være lettere å prate godt om et annet menneske. Prate godt om – og godt til vedkommende. Jeg tror at det hjertet er fylt av, flytes det over av – og om jeg fyller meg selv med gode, oppløftende og positive tanker tror jeg dette vil smitte over på det som kommer ut av min munn også.

Vi lever i et samfunn hvor det å prate om andre mennesker er svært vanlig. Du irriterer deg over naboen din. Sjefen din snappa til deg. Venninna di ditcha avtalen – igjen. Hun sa det, han gjorde sånn. Vet du hva han gjorde? Vet du hva hun sa? Blablabla.

Og noen ganger (eller kanskje alltid?) føles det godt – i øyeblikket – å øse ut med din frustrasjon over et annet menneske – noe han/hun gjorde eller sa, eller ikke gjorde eller ikke sa. Hva enn det er, så er det vanlig tror jeg, å prate om andre mennesker.


Innlegg:

Mathilde (26): - Nettshopping er min store synd. Jeg lar meg lure av reklamene som popper opp på Instagram og Facebook

- Er ikke Norge full av unge «forbilder» som stadig deler ut og frister med sine rabattkoder og linker, som gjør at man stadig vekk blir narret inn i det å kjøpe mer og nytt og henge med på moten? 


Tingen er da, dere, at det å baksnakke et annet menneske – om det så er fordi du ønsker å få ut dine følelser, er med på å bryte ned denne personens karakter. For ved å snakke om noen bak deres rygg gir du ikke akkurat personen mulighet til å forsvare seg eller forklare seg – så hvorfor gjør du det da? Hvorfor prater du om han eller henne om det ikke er for at personen skal kunne bli bedre, se situasjonen fra din side og lære av sin feil?

Du er ute etter å spre gift. Au, den svei. Men det er det som er sant. Du ønsker å bryte ned denne personens karakter. Du ønsker å peke ut dritten i ditt medmenneske. Jeg har selv vært med på dette. Jeg har selv sittet og pratet om både nære og fjerne som jeg ikke liker, om så bare for å «få det ut» og «lette på trykket».

Og fokuset ditt? På deres feil. Og ikke bare fokuserer du på deres feil, men du setter lys på det, peker på det, skriker det ut – som om dette er noe som skal få lov til å definere dette mennesket. For ved å tale høyt om andre mennesker feiltakelse er du med på å bryte ned deres karakter – du er med på å danne et bilde av denne personen – som ikke nødvendigvis er sannhet. Det er som om å peke på deres feil og klistre det på panna deres, som om dette er en del av dem og en del av deres karakter. Og derfor er baksnakking en giftig liten sak som gjør mer skade enn man nødvendigvis er klar over.

Så kan jeg få lov til å utfordre deg litt? Utfordre deg til å se litt større på situasjonen? Kan jeg utfordre deg til å forsøke å gripe tak i noe annet enn frustrasjonen, irritasjonen og sinnet du bærer i deg?

Kan jeg få lov til å utfordre deg til å søke det beste i et menneske som kun gjør deg vondt? Kan jeg utfordre deg til å søke gullet i mennesker, og ikke dritten? For det er lett å se det gode i mennesker som gjør og sier godt. Men det å skulle søke det beste i de mennesker som gjør deg vondt? Det er der vi kan gjøre store ting. Det er der vi kan bli store mennesker.


Leserinnlegg:

«Ord hjelper lite når klima krever handling»

- Derfor streiker vi igjen den 24. mai over hele landet, med resten av verden.


For dere? Vi mennesker er fulle av dritt. Helt ærlig, vi er det. Verden er full av krig og sinne og hat og forvirring og kaos og you name it. Verden er full av det. Men ikke bare det. For et menneske er mer kompleks enn som så. Vi har godt i oss også, vet du. Kjærlighet. Fred. Glede. Klarhet. Styrke. Integritet. Toleranse.

Hvordan kan man da søke gullet i noen, om det er mye dritt i veien? I noen mennesker føler du kanskje at det ikke er noe gull. Det finnes mennesker man ikke klarer å forstå eller nå inn på, kanskje et menneske som såra deg for lenge siden, som svikta deg, som ikke var der, eller noen som stadig sårer deg, gang på gang på gang. Det gjør vondt. Du blir såra. Du blir sint. Og du føler at gullet er så godt gjemt at det ikke går an å finne tak i så mye som et gullstøv.

Men hvorfor ikke speilvende hele greia litt?

Jeg tror det finnes en hemmelighet i det å søke det beste i mennesker rundt oss – uavhengig av deres handlinger. For vi mennesker er ikke hva vi gjør. Vi er ikke alltid hva vi sier. For vi kan gjøre feil og vi kan si ting som ikke blir rett.

Så om et menneske gjør noe imot deg som er «feil», hvorfor ikke speilvende på den måten at du i stedet for å tenke at vedkommende er hva han eller hun sier eller gjør, i stedet handler ut av karakter og ut av seg selv? At det at vedkommende sårer deg eller sier noe til deg som gjør vondt ikke stemmer overens med deres karakter? Tenke litt at: Dette er ikke deg! Dette er ut av din karakter. Dette er ikke sannheten om hvem du er. Dette skurrer, dette stemmer ikke overens med den personen jeg kjenner deg som.


Leserinnlegg:

Randi Annette: - Press om skyhøye karakterer - skremmende spør du meg!

- Hvor bra er det å dele med hverandre hva som er bra og ikke bra karakter? Hvor kult er det å være den jenta som ber til høyere makter om å få 2 for å i det hele tatt stå?


Slik tror jeg at man kan bli bevisst på at mennesker kan – og antakeligvis vil – såre og skuffe og svikte deg, men at dette ikke definerer hvem de er. For om du spør deg selv, når noen sårer eller skuffer deg, om vedkommende er et godt menneske, så er vel svaret som regel ja? Dette mennesket er egentlig et godt menneske, så det de gjør nå er ikke i samsvar med deres hjerte og deres verdier.

Det du kan gjøre når noen sårer eller skuffer deg er enkelt. Du kan se forbi det de gjør eller sier som skurrer, og tale sannhet i stedet. Peke ut de gode kvalitetene. Ok, ja, så sa hun noe som såra meg, men hun har et godt hjerte. Ok, ja, han ditcha avtalen igjen, men han er et godt menneske. Og i stedet for å stadig kommentere og peke ut alt som er feil og alt som sårer, så kan vi heller gi slipp på dritten og fokusere på gullet.

Jeg tror at dette er noe av det aller største – og det aller vanskeligste – et menneske kan gjøre. Det er å legge sin egen stolthet på hylla og fokusere på gode kvaliteter i et annet menneske som vedkommende kanskje ikke gjør tydelig for deg i øyeblikket. For ønsker ikke du også, at når du snubler eller gjør noe feil, så står det noen på den andre siden og sier: Jeg vet at du ikke mente dette her. Jeg vet at du er bedre enn som så. Jeg ser deg for den du er – ikke for det du gjorde feil.

Jeg trenger det. Fordi jeg stadig snubler og feiler og driter meg ut. Og gjør vi ikke alle?


Leserinnlegg:

- Kan alle sammen vise mer hensyn og tenke mindre på seg selv, vær så snill?

- Du vil ikke være den som blir påkjørt eller den sender noen i hasteambulanse til akutten på St. Olavs hospital!