Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Empatisk: Une Oksvold vil gjerne hjelpe alle hun kan som er i samme situasjon som henne. 
        
            (Foto: Elise Gull Askim)

Empatisk: Une Oksvold vil gjerne hjelpe alle hun kan som er i samme situasjon som henne.  Foto: Elise Gull Askim

Une Cecilie (27) har hatt angst siden hun startet på barneskolen. Da hun var 24, fant hun endelig noe som hjalp

Livsstil
Une Cecilie Oksvold har hatt angst siden hun var seks år. Da hun var 24 år gammel, gikk hun på en skikkelig smell. Da gjorde hun helomvending på livet sitt.

Une Cecilie Oksvold fra Brekstad var bare seks år gammel da hun først begynte å kjenne på angst.

- Jeg visste jo ikke da at det var angst, men jeg hadde mye vondt i magen og var ofte nervøs, forklarer Oksvold.

Nå har hun 15 000 følgere på Instagram, som hun deler sine tanker og opplevelser om angst med.



- Da jeg var 15 gikk jeg inn i en tung depresjon. Da forsto jeg hva som skjedde med meg, i motsetning til da jeg gikk på barneskolen på 90-tallet. Ingen pratet om angst og depresjon på den tiden.

I dag er Oksvold sykemeldt fra utdanningen sin, men håper å fullføre siste år som barnehagelærer med en gang hun får det til.

- Jeg har hatt en veldig tung periode i det siste, forklarer hun.


Kathrine levde livet på høygir. Da hun var 28 år sa det stopp

Da Kathrine Vigdel (34) ble utbrent for sju år siden, følte hun seg som verdens mest mislykka person. Nå har hun lært å ta livet mer med ro, og det vil hun dele med andre.


Hatet tur

Før hatet Oksvold å gå tur. Da hun var yngre ville hun heller sitte inne å se på TV eller strikke, til farens frustrasjon. Han ville få hun med ut på tur.

Da hun var 24 år, opplevde hun den verste angsten så langt i livet. Hun hadde allerede før hun ble 24 prøvd all slags behandling, fra alternativ medisin til terapi. Ingenting hjalp. Da hun dro til en lege hun beskriver som «litt annerledes», fikk hun endelig hjelp som fungerte. Etter å ha gått gjennom alle tester og obligatorisk prat, ga han henne rådet som hun mener endret livet hennes for alltid.



- Har du prøvd å gå tur, spurte legen meg, forteller Oksvold.

Dagen etter tok hun med seg hunden sin opp til Lianvannet, gikk 50 meter og satte seg ved vannet.

- Det høres litt klisjé ut, men det var et av de største øyeblikkene i livet mitt, forklarer hun.

Da Oksvold satt i naturen, uten å tenke eller gjøre noe spesielt, opplevde hun frihet fra angsten for første gang.

- Klumpen jeg konstant har i magen lettet, jeg følte meg fri fra angsten for første gang, forteller Oksvold.


Birgit Skarstein om å få bedre selvfølelse: - Du må ikke finne på å være for seriøs!

Å ha god selvfølelse er kanskje det nyttårsforsettet som topper alle forsetter. Toppidrettsutøver Birgit Skarstein (29) har ikke alltid vært like tøff. – Jeg har vært usikker før, noen ganger kjenner jeg på det fremdeles, forteller hun.


Siden Oksvold gikk sin første tur på Lian, har hun gjennomført flere turer i uka og har inspirert mange kvinner og menn til å gjøre det samme.

Den første turen: Dette bildet fra mai 2016 er fra turen som startet tur-interessen til Oksvold.  Foto: Privat

Angst av å dele

Mange spør Oksvold om hun får mer eller mindre angst av å dele om angsten på sosiale medier.

- Det spørs helt når jeg deler. Deler jeg mens jeg føler på angsten, får jeg angst. Deler jeg derimot når jeg har fått tenkt litt og er mer klar i hodet, går det fint. Jeg vil ikke klage, jeg vil skrive reflektert om angst som tema, forklarer hun.



Oksvold får ofte meldinger fra andre i liknende situasjon som henne.


MS-syk og gründer: – Jeg prioriterer arbeidet foran helsa

Kristian Evertsen (35) fikk diagnosen MS da han var 30 år gammel, men dette skulle ikke stoppe han fra å nå drømmen.


- Jeg tror ærlighet på sosiale medier er en sjelden og etterlengtet vare. Jeg er ærlig på vegne av andre. Slik kan vi få mer åpenhet og raushet i samfunnet, forteller hun.

«Kan du ikke bare skjerpe deg?»

Oksvold håper hennes åpenhet kan gjøre at flere blir rause mot hverandre. Hun tror mange som selv ikke har opplevd psykiske lidelser kan slite med å forstå de som har det.

- Når noen sier «kan du ikke bare skjerpe deg», gir det motsatt effekt. Da føler man seg i alle fall som et udugelig menneske, mener hun.



Oksvold håper på å kunne bli en støttespiller for barn og unge som ikke føler at de passer inn.

- Jeg har så utrolig lyst til å gjøre en forskjell, sier hun engasjert.

Nå håper Oksvold på å fortsette som foredragsholder og inspirator på Instagram. I tillegg ser hun fram til å fullføre studiet som barnehagelærer med friluftsfordypning.


Se dette innlegget på Instagram

Tidligere i sommer skrev jeg en post om at jeg skulle ta en pause i studiet til å bli barnehagelærer. Det jeg ikke turte si den gangen, var årsaken bak valget. Under praksisperioden i våres ble jeg skikkelig dårlig. Mørket i sinnet tok over og kroppen sluttet å fungere. Jeg gikk med en konstant smerte i brystet som farget hele meg. Jeg var ikke den jeg ønsket å være, jeg følte jeg gikk rundt i koma og kjente på en sterk følelse av skam og selvforakt. Da legen til slutt sa at nok var nok, følte jeg et skikkelig nederlag. «Jeg slutter jo aldri..» . Jeg brukte mange uker på å bare gråte. Være skuffet over meg selv, over det jeg ikke fikk til. Bare 12 dager til, så hadde jeg fått begynt siste året på studiet. Men jeg klarte ikke. De 12 dagene føltes som 12 uoverkommelige år. Hva skulle det bli av meg? Hva skulle jeg gjøre neste år? Jeg skammet meg da jeg kom tilbake på skolen som den eneste uten godkjent praksisperiode. Det var fysisk vondt å prate om det, jeg var så skuffet . Men etter flere måneder med selvforakt, er det faktisk på tide å gi seg. Som min far sier; «når en dør lukkes, åpnes en annen!» - og det har det også gjort, til de grader: For et par dager siden fikk jeg vite at jeg har kommet inn på en høyere utdanning med vekt på friluftsliv.. i selveste Lofoten! Skal virkelig friluftferskingen flytte utenfor Trøndelags grenser for første gang? Alene!? Angsten meldte seg fort da jeg valgte å trykke «ja» og akseptere plassen. Men vet dere hva? Den får bare være der! Jeg følger drømmen oppover mot Nord, selv om det garantert både blir skummelt, utfordrende og til tider kjipt. Her hjemme etterlater jeg familie, samboer og kjente fjes, og reiser alene oppover med Juster, tursekken og en stor dose frykt. En ting er helt sikkert - det blir et uforglemmelig eventyr!

Et innlegg delt av Une Cecilie Oksvold (@unececilie)