De endte i snitt med 378 000 kroner i studiegjeld, melder Lånekassen. I 2011 var den på 246 000 kroner.

Det er flere grunner til at studiegjelda øker.

– Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, sier Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen, i en pressemelding.

Sier koronaen kan forklare noe av det

Det har også kommet flere nye ordninger som ifølge Rosenkvist kan bidra til å forklare økningen, som tilleggslån til studenter over 30 år.

– De siste to årene har det dessuten vært mulig å søke et ekstraordinært koronalån på 26 000 kroner. Dette er viktige ordninger som er med på å gjøre utdanning mulig, men det fører også til at den totale gjelda øker, sier Rosenkvist.

foto
Administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. Foto: Berit Roald / NTB

I tillegg betaler mange som tar studier i utlandet, skolepenger.

foto

Fra 2017 har de fått låne inntil 100 000 kroner mer for å dekke skolepenger ved spesielt dyre studiesteder – i tillegg påvirker valutaendringer også, sier Rosenkvist i meldinga.

Flere over 1 million

I fjor begynte litt over 100 000 å betale ned på studielånet sitt, skriver Lånekassen.

Omtrent 900 av dem hadde passert milliongrensa og hadde over 1 million i gjeld da de startet nedbetalingen.

For 10 år siden var det bare én kunde som avsluttet studiene med mer enn 1 million kroner i studiegjeld, ifølge Lånekassen. I fjor var tallet 560.

Totalt har Lånekassen 1,2 millioner kunder, hvorav 750 000 betaler ned på studielånet sitt.