– Jeg kan ikke uttale meg om jeg er mest sjokkert over den første avgjørelsen eller den siste avgjørelsen, sier Katharina Hovde (22).

Lektorstudenten studerer for å bli norsk- og samfunnsfaglærer på NTNU, men tar i tillegg religionsemner på siden.

23. juni i år fikk hun svar på hjemmeeksamen i emnet Midtøstens religioner. Svaret var F.

Hun hadde strøket.

– Jeg klagde, selvfølgelig, som alle som stryker burde gjøre, sier Hovde.

foto
Hovde reagerer på at to ulike sensorer kan vurderer akkurat samme eksamensoppgave så ulikt. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

– Trodde jeg leste feil

Som følge av sommerferieavvikling, fikk hun ikke svar på klagen før 30. august.

Svaret var en bokstav helt på andre siden av karakterskalaen: nemlig A.

– Først trodde jeg at jeg leste feil. Oppgaven er den samme. Sensorveiledningen er den samme. Teksten min er den samme. Jeg trodde ikke det gikk an, sier Hovde.

Karakteren A er ikke endelig. Når karakter etter klage avviker med mer enn to karakternivåer fra opprinnelige karakter, blir det automatisk gjennomført en ny vurdering. Da vil de ulike sensorene snakke sammen.

foto
Istedenfor karakteren står det nå «resultat sperret» på karakterkortet i Studentweb. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Her skiller det altså fem karakternivåer.

– Det er urettferdig at min og alle andre sin akademiske karriere tydeligvis er så avhengig av hvem det er som retter eksamenene våre. Hvis det var de siste sensorene som rettet eksamenen min først, så hadde jeg fått A. Det hadde vært noe helt annet, sier Hovde, som må vente i nye uker på endelig karakter.

– Studenten blir veldig liten

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Lund, synes det er trist at det fortsatt finnes eksempler som Hovde sin sak.

– Dette er et eksempel på enda en sak hvor en student blir veldig liten i et stort universitetssystem og mangler rettssikkerhet og faller litt utenfor, sier Lund.

foto
Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon. Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold

– Når forskjellene er så store ut fra hvem som vurderer, er det vanskelig å forholde seg til for den enkelte student, sier hun.

NSO har i sommer fått gjennomslag for en løsning de håper skal få bukt med dette.

Løsningen kaller de for «to-sensor», og den går ut på at eksamensoppgaver skal bli vurdert av to ulike sensorer uavhengig av hverandre før karakter blir gitt til studenten.

– Vi er veldig glade for gjennomslaget, og vi gleder oss til dette blir praktisert, sier Lund.

foto

Vil gå gjennom rutinene

Heine A. Holmen er instituttleder for Filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Han kan ikke si hva som er skjedd i det konkrete tilfellet, men understreker at Hovdes sak ikke er et vanlig fenomen.

– Det er ikke vanlig å få så ulike vurderinger. Hadde det vært det, hadde vi hatt et stort problem som måtte vært løst på en helt annen måte. Dette er høyst uvanlig. Jeg har aldri vært borti en sånn sak, og jeg har selv rettet ganske mye, sier Holmen.

Han tror det kan være flere årsaker til at dette kunne skje, spesielt innenfor et humanistisk fag som i sin natur er mer åpen for tolkning enn andre fag, sier han.

foto
Heina A. Holmen, leder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Foto: Privat

Nå vil instituttet gå gjennom rutinene sine.

– Hvis det viser seg at det er noe vi kunne gjort fra formelt hold, om det er klarere sensorveiledninger eller klarere problemstillinger, så vil vi ta tak i det. Vi ville ikke hatt et rimelig og rettferdig karaktersystem hvis det var mulighet for at slike ting preget flere karakterer. Jeg er helt enig i at det ville vært urimelig om det varierte så voldsomt, sier Holmen.

Kan fortsatt stryke

Selv vet ikke Hovde hva hun skal forvente når karakteren vurderes en tredje gang.

– Mange sier til meg at «nå kan du i hvert fall ikke stryke», men jeg kan jo det. Det logiske er at karakteren ender opp et sted i midten, at de inngår et slags kompromiss. Jeg vet ikke, sier hun.

Til opplysning er Hovde deltidsansatt i Romsdals Budstikke, som i likhet med Trd.by og Adresseavisen, er en del av Polaris-konsernet.