Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Wikipedia-redigerere kjemper mot løgner, fanatikere og nazister

Aktuelt
Desinformasjon om korona, utfordringer med kjønnsbalansen og nazistisk «fanfiction» er bare noen av problemene frivillige Wikipedia-redigere må ta hånd om.

Wikipedias frivillige redigerere har travle dager, men jobben er ofte utakknemlig.  Foto: Erik Johansen / NTB

Desinformasjon om korona, utfordringer med kjønnsbalansen og nazistisk «fanfiction» er bare noen av problemene frivillige Wikipedia-redigere må ta hånd om.

Verdens største leksikon på nett er ofte det første treffet man får når man søker etter informasjon, noe som gjør Wikipedia til en enormt innflytelsesrik gratiskilde, men en kilde som også gjenspeiler menneskelige feil.


Facebook vet at Instagram kan være skadelig for unge, ifølge avis

Det skal de også ha forsøkt å holde hemmelig, ifølge samme avis.


Med artikler som i teorien kan skrives og endres – på rundt 300 språk – av alle med en internettforbindelse, står redigeringen sentralt. Mesteparten av den gjennomføres av anonyme frivillige.

– Jeg har alltid med meg PC-en min uansett hvor jeg går for å redigere Wikipedia, sier Alaa Najjar fra Midtøsten til nyhetsbyrået AFP.

– Det er en avhengighet, som vennene mine sier. Jeg foretrekker å si at det er lidenskapen min, fortsetter han.

Korrigerer falske koronapåstander

Najjar sier han bidrar med nesten 500 endringer i uka. Som lege har han vært opptatt av å bekjempe bølger med usann informasjon som har oppstått under pandemien.


Nå skal det bli lettere for unge å få fjernet bilder

Dukker det opp bilder av deg på Google som du skulle vært foruten? Nå forenkles personvernet for unge.


I feilinformasjonen om koronapandemien har han blant annet oppdaget uriktige meldinger om at covid-19 har kostet kjente personer livet, samt overdrivelser av smitte- og dødstall i enkelte land.

– Jeg gjennomgikk hundrevis av artikler under koronapandemien og har avvist mange villedende eller feilaktige endringer, sier Najjar.

Najjars arbeid gjorde at han i august mottok prisen «årets Wikimedian».

Søker ikke profitt

Det 20 år gamle leksikonet, som også inkluderer en oversikt over egne kontroverser, har de siste årene mottatt positive utmerkelser for sin kapasitet til å faktasjekke opplysninger.

Selv om Wikipedia er en viltvoksende plattform, ønsker nettstedet ikke å tjene penger. Det gjør at Wikipedia unngår kritikk for å prioritere profitt over sikkerhet, noe eksempelvis Facebook har opplevd.


Lytter Facebook og Instagram på deg? Dette sier ekspertene

Du har kanskje selv opplevd at det har dukket opp svært relevante reklamer i feeden din like etter at du har snakket om noe?


I stedet har Wikipedia frivillige som er dypt engasjert i å oppfylle nettstedets målsetting om å kunne tilby skriftlig kunnskap gratis. Det kan likevel være en utakknemlig jobb å fjerne tvilsomme artikler og endringer fra plattformen.

– En redigerer kalte meg for en «vandal» for å fjerne informasjon som ikke inneholdt kilder, sier Ksenia Coffman.

Romantisering av Nazi-Tyskland

Coffman har særlig kjempet mot det hun kaller «fanfiction» om andre verdenskrig, blant annet i fremstillingen av nazister og tyske generaler.

En skrivestil som ignorerer krigens grusomheter, som holocaust, og romantiserer tyske styrker, kjennetegner en subkultur som prøver å få innpass på Wikipedia.

– Hvorfor møter jeg motstand når jeg prøver å rette dette ved å fjerne disse ikke-kildebaserte tekstene som bare glorifiserer disse antatte nazistiske krigsheltene? spør Coffman, som bor i California, men som vokste opp i Sovjetunionen.


Google vil hindre at klimafornektere tjener reklamepenger

Google vil nekte klimafornektere å tjene reklamepenger på innhold på selskapets plattformer.


Hun sier at motstanden fra disse gruppene, samt redigerere som ikke liker å bli utfordret, bare gjøre henne enda mer motivert til å bekjempe feilinformasjonen.

Kvinner er underrepresentert

Også andre mørke flekker i verdenshistorien har dukket opp på Wikipedia.

I skriftlige publikasjoner har kvinner generelt vært mindre representert enn menn. Når Wikipedia krever pålitelige, publiserte kilder fra akademia eller nyhetskanaler, spiller det inn, bemerker Rebecca O'Neill fra Dublin.

– Wikipedia er et ubehagelig speil å vise til verden, siden det speiler alle de systematiske kunnskapshullene vi har, sier hun.

I 2015 var kun 15 prosent av Wikipedias engelskspråklige biografier om kvinner. Det utløste et forsøk på å utjevne forskjellen, og i dag har andelen steget til 19 prosent.

O'Neill var blant bidragsyterne, og hun skrev 19 biografier om kvinner for hver hun skrev om en mann.

– Jeg som individ kan tilby noe. Jeg skal bare sette av tiden og gjøre det istedenfor å tenke for mye på det. Det er noe jeg kan gjøre, sier hun.