Hva får unge i Trondheim til å starte med narkotika?

Dette svarer de selv:

«Typen va stoner.»
Jente (16)

«Fordi jeg hadde venner som røyker hasj og syntes det virket gøy å prøve.»
Gutt (17)

«GRUPPEPRESS!»
Jente (17)

Slik svarer ungdom i Trondheim når Trd.by spør om hvorfor de prøvde narkotika for første gang.

Vi har laget en spørreundersøkelse som Uteseksjonen i Trondheim kommune delte videre til unge som de er i kontakt med.

Uteseksjonen er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom mellom 13 og 25 år.

Svarene på undersøkelsen kan på ingen måte sies å være representative for ungdom i Trondheim, både på grunn av utvalget undersøkelsen ble sendt til, samt antall svar. Ungdommene har svart anonymt.

Likevel gir svarene fra de elleve ungdommene oss et bilde av hvordan narkotika kan bli en del av hverdagen til unge i dag.

illustrasjon av en pilleboks

«Vennegjengen min har ikke nå imot eller for narkotika. Om du velger å ta narkotika så blir de ikke sure og man vet de passer på deg uansett. Ingen problem».

Det skriver en jente på 16 år når vi ber henne beskrive vennegjengen og hvilket forhold de har til narkotika. Selv om disse svarene kommer fra ungdom som er fanget opp av kommunens rusforebyggende tiltak, understreker politiet til Trd.by at narkotikabruk er noe som angår ungdom fra alle slags hjem.

Trd.by har over flere måneder jobba med å undersøke hvordan narkotika preger byen vår. Vi vil gi innblikk i hva som foregår i mørket der få slipper til – eller ønsker å være.

Ungdommene og deres svar er med på å belyse én side av Trondheims skjulte narkoverden.

Bilde av Siri Aune Thomassen

Siri Aune Thomassen Foto: Richard Sagen

- Vi ser en romantisering av rusmidler. «Det er ikke noe farlig å røyke hasj». «Det er ikke noe farlig å ta ecstasy». «De har gjort det, alle har gjort det». Men det er ikke alle som gjør det. Det blir en snakkis, og mange opplever et stort press, forklarer Siri Aune Thomassen og Stian Staven fra trondheimspolitiets forebyggendegruppe.

Politiet snakker med ungdommer som forteller at de blir presset til å røyke hasj. Det er nok at én i vennegjengen får tak i noe over Snapchat, tilbyr det til resten av gjengen. Og det er vanskelig å si nei.

illustrasjon av en marihuana sigarett

Andre har det tøft på hjemmebane, forteller om depresjon og angst, og finner flukt i rusen.

- Det er lett å få tak i narkotika, og ungdommene har ofte bare et Snapchat-navn å forholde seg til. De aner ikke hvem de bestiller fra. Primært har vi sett mye MDMA, ecstasy og hasj blant ungdommer den siste tiden, forteller Thomassen.

- Mange ungdommer forteller at de ble pressa til det. «Det sto jo en hel gjeng der. Vil jeg være den eneste som ikke røyker?» Da blir det fort et utenforskap. Det er et kjempeproblem i skolen i dag. Må du ditche den gjengen da, er du ferdig der? Nei, da tar du deg heller et trekk, så er du en del av gruppa, utdyper Staven.

Så godt som alle ungdommene som svarte på vår undersøkelse, sier at hasj var den første typen narkotika de prøvde. Noen sier de var 13 år, andre 14, 15 eller 16.

I vennegjengene deres er det ofte flere som bruker ulike rusmidler.

«De fleste har sluttet, men de fleste savner det fortsatt.»
Jente (17)

«De elsker dop, men de tar det ikke.»
Jente (17)

«De er brukere, består bare av gutter, de fleste er selgere også.»
Jente (17)

«Er alene om det.»
Jente (17)

«De selger og flere av dem klare ikke uten å røyk hasj. De var avhengige av knips før, men jeg fikk dem til å slutte.»
Gutt (20)

«Mange av mine venner har store rusproblemer, men jeg henger ikke med de da jeg ikke er en del av det lenger.»
Jente (17)

«Så og si alle røyker hasj. Men flere og flere blir tatt av foreldre/politiet så det er ingen igjen som røyker.»
Gutt (17)

Hvorfor bruker
de narkotika?

Flere sier at de nå har sluttet,
eller at de prøver å slutte.
Andre fortsetter.

«Jeg prøver å slutte fordi det er ikke bra for hjernen.»
Jente (17)

«Det får meg til å ha det/føle meg glad og synes jeg også fortjener å ha det bra.»
Jente (17)

«Bruker ikke lenger, men brukt det med kompiser for å kos oss i festa.»
Gutt (20)

«Pga stress og alt blir mye artigere når man røyker hasj.»
Jente (17)

«Utflukt fra realiteten.»
Gutt (20)

«Bruker ikke lenger, gjorde det for å numme følelsene og få slutt på tankekjøret.»
Jente (17)

Burde narkotika
bli lovlig?

Med unntak av ett svar,
ga samtlige et delvis ja.

«Både ja og nei. Det er vanskelig å si. Cannabis burde i hvert fall bli lovlig i Norge.»
Jente (17)

«Legalisere cannabis og tilrettelegge for at det svarte markedet slutter å selge “medikamenter” som inneholder ukjente stoffer.»
Jente (17)

«Jeg syns hasj bør være lovlig siden det er mye tryggere enn alkohol. Det er såpass mange som røyker hasj uansett om det er lovlig eller ikke, så det hadd spart politiet for mye ressurser de kunna brukt til å ta folk som faktisk er kriminelle.»
Gutt (17)

«Ja, til en viss grad.»
Jente (17)

«Ja. Men i kontrollerte forhold.»
Jente (16)

Politiet møter lignende holdninger og meninger blant de unge de er i kontakt med. Noen, skal vi tro Thomassen og Staven, tror allerede at cannabis er lovlig i dag.

- Det er ikke tvil om at vi i politiet blir bekymra når vi gjentatte ganger prater med ungdommer som sier, «hæ, er det ikke legalisert i Norge nå da? Det er da greit det?»

Politibetjentene mener årsaken til dette er sammensatt. De nevner at flere profilerte personer i samfunnet fremmer narkotikabruk og at stoff er veldig tilgjengelig. De peker også på samfunnsdebatten som pågår om en mulig rusreform.

- Vi er bekymra for utviklinga i samfunnet. Debatten rundt avkriminalisering. Romantiseringa av rusmidler. Man snakker kanskje for lite om baksida av det. Det er ikke bare ett menneske eller én ungdom eller én voksen som blir påvirka, det er et helt samfunn, det er mennesker rundt, det er familie, sier Staven.

Bilde av Jørgen G. Bramness

Jørgen G. Bramness Foto: Rune Petter Ness

Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet forklarer at unge kan ha problemer med å ta innover seg de mulige helserisikoene ulike rusmidlene kan føre til.

- Noen opplever negative konsekvenser, andre ikke. Unge ser at mange bruker rusmidler tilsynelatende uten problemer, og de som sliter oppleves som unntak. Vi må opplyse fordomsfritt om helserisikoene.

Seniorforskeren påpeker at ruspolitikken ofte har vært basert på en såkalt «trappetrinnsmodell». En teori som blant annet går ut på at rusmidler som cannabis kan lede til bruk av hardere stoffer.

- Det er få vitenskapelige bevis for at denne modellen har mye for seg. Begynte avhengigheten til en misbruker med cannabis, eller med sigaretten han røyka først? Eller da han ble født? Det er ingen god forklaring, og blir en forenkling, sier seniorforskeren.

- Jeg tror heller at det er viktig at folk ikke bruker rusmidler i ung alder, da det er vanskelig å kvitte seg med vaner du får som ung. I tillegg er ikke hjernen ferdig utviklet, og den bør derfor ikke få så stor rusmiddelbelastning.

Trenger du hjelp?

Trondheim kommune har flere ulike tilbud, fra veiledning og oppsøkende arbeid til helsetjenester og boliger.

I tillegg finnes det landsdekkende opplysningstjenester for både rusbrukere og pårørende, som Rusinfo (tidligere Rustelefonen).

Trondheim kommunes enhet for psykisk helse og rus:
Mottak- og oppfølgingsseteret, Fjordgata 66
Telefon: 94 87 17 64

Rusinfo:
Telefon: 915 08 588 / rusinfo.no

Derfor skriver vi om narkotika i Trondheim

Bilde av Line Pevik

Line Pevik skrivende leder, Trd.by

Vi journalister jobber for å avdekke kritikkverdige forhold, gi ulike samfunnsgrupper en stemme og å opplyse samt gi innsikt i miljø der mange av leserne ikke slipper til.

Denne artikkelserien begynte med en antakelse om at tilgangen og bruken av narkotika i Trondheim er i endring. Vi bestemte oss derfor å se nærmere på hvem de ulike aktørene er, hvordan narkotika kommer inn i byen vår, hvem som er brukerne og hvor brutal denne verdenen kan være.

Sett i lys av økningen i antall psykiatrioppdrag i Norge, voldshendelser både nasjonalt og i Trondheim og debatten om en rusreform, vil vi også sette narkotika på dagsorden.

I arbeidet med disse sakene har vi jobbet systematisk med et kildenettverk som av ulike årsaker må anonymiseres. Vi ønsker ikke at journalistikken vår skal sette kildene i fare, og derfor anonymiserer vi ved å ikke bruke deres egentlige navn. Derfor bruker vi heller ingen bilder av kildene, men tegninger for å illustrere hvem de er og hva de forteller. Tegningene er fiktive og enhver likhet tegningene måtte ha med faktiske personer er tilfeldig.

Vi har jobbet for å få fram ulike sider ved tematikken, og har latt motforestillinger komme til orde. Vi har stilt kildene som driver med narkotika kritiske spørsmål, og brukt fagekspertise for å belyse temaet.

Målet har vært å gi innsikt i noe som angår mange, men som ikke berører alle like tett. Vi mener dette er et viktig tema som angår Trondheims innbyggere.

Har du en historie knyttet til narkotika i Trondheim som vi burde skrive om?

Ta kontakt med meg på:

E-post: line.pevik@adresseavisen.no

Signal/Telegram: +47 995 68 159

Laster inn saken