Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Katharina (22) strøk, klagde og fikk A – men dette ble karakteren

Aktuelt
Nå har NTNU-instituttet skjerpet rutinene sine.

Lektorstudent Katharina Hovde har fått tre helt ulike karakterer på samme eksamensbesvarelse..  Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Trd.by skrev om NTNU-studenten Katharina Hovde, som i sommer opplevde å stryke på hjemmeeksamen, klage på karakteren og få A.

På NTNU blir det automatisk en ny vurdering av sensorene når opprinnelig karakter og ny karakter skiller så mye.


NTNU-student Katharina (22) gikk fra stryk til A på eksamen: – Trodde ikke det gikk an

– Høyst uvanlig, sier instituttlederen ved NTNU. Nå vil de gå gjennom rutinene sine.


Nå har Hovde fasiten i hånd og sin endelige karakter: Hun kunne knapt endt lenger unna de to første vurderingene.

– Jeg synes det er rart at noen mener det er F, og noen som mener det A, og nå er det noen som mener det er en C, sier Hovde.

Katharina Hovde har fått en karakter fra hver sin kant av karaktersystemet for akkurat samme eksamensbesvarelse.  Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Eksamenen ble tatt ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR) ved NTNU.

Forvirret over karaktersystemet

Faglæreren som gjorde første sensur, vurderte altså eksamensoppgaven hennes til ikke å ha besvart oppgaven. De eksterne sensorene fra klagekommisjonen (se faktaboks) mente, uten å vite opprinnelig karakter, at oppgaven hennes ikke kunne vært bedre.


Hva er en kommisjon?
  • En kommisjon er et fjongt ord for «en gruppe personer».
  • Gruppen er gjerne er satt sammen for å utføre en oppgave.
  • Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU har en egen gruppe som vurderer eksamensoppgaver og en egen gruppe for klager, altså en klagekommisjon, som vurderer eksamensoppgaver hvor karakteren er klagd på.

Kilde: Store norske leksikon / NTNU


Når dette skjer, møtes faglærer og sensorer fra klagekommisjonen. All dokumentasjon blir lagt frem. Begges argumenter blir lagt frem. De blir så enige om hva som er riktig karakter.


Jentene får bedre eksamensresultater enn guttene

Jenter får i snitt bedre karakterer på eksamen enn gutter. I grunnskolen er forskjellen størst i norsk og minst i matematikk.


I dette tilfellet ble de enige om at de begge hadde vurdert feil først.

– Hvis jeg hadde fått C på den første klagen, hadde jeg vært strålende fornøyd. Da jeg klagde på en stryk, var målet bare å stå, sier Hovde.

– Det står «til gunst for klager», da er det sikkert pekt til opprinnelig karakter, tror Hovde.  Foto: Skjermdump / Privat

Hovde har forståelse for at det er vanskeligere å vurdere oppgaver innenfor fagfelt som ikke har like klare fasitsvar, som for eksempel matematikk.

– Jeg skjønner også at folk kan krangle om det er en A eller B, men om det er en F eller A, og det tydeligvis er en C? Jeg bare synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til karaktersystemet når jeg får så forskjellige tilbakemeldinger fra forskjellige folk innenfor det samme fagfeltet, sier 22-åringen.



– Selvsagt uheldig

Heine A. Holmen, leder ved IFR på NTNU, forklarer at universitetet har valgt å være åpne om prosessen fra klage til endelig karakter.

– Det fremstår med andre ord som mer ekstremt fordi man nå får innsyn i hele denne prosessen, sier Holmen.

Han forklarer også at det ved reell uenighet ofte er slik at sensorene må møtes på midten.

– Da ligger det egentlig i sakens natur at man ofte får en sluttkarakter som er like langt unna både opprinnelig satt karakter og den som klagekommisjonen først setter, sier Holmen.

Heina A. Holmen, leder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU.  Foto: Privat

Da Trd.by snakket med Holmen sist, varslet han at instituttet skulle gå gjennom rutinene sine. Det forteller han at de nå har gjort.

– At det får så store utslag er selvsagt uheldig – og, som jeg sa tidligere, svært uvanlig – men for å unngå at lignende skjer igjen, så har vi innført en ny rutine ved IFR fra nå av, sier instituttlederen.

Skjerper rutinene

Nå skal det bli strengere på at opprinnelig kommisjon og klagekommisjon alltid skal ha et møte i forkant, hvor de går gjennom kriterier og hvordan eksamen skal vurderes, forteller han.

– På den måten kan vi kanskje utveksle nok informasjon til at det forhindrer at samme ekstreme utslag skjer igjen, siden klagekommisjonen da vil vite mer om hva faglærer og opprinnelig kommisjon har vektlagt i sine vurderinger, sier Holmen.

– En annen ting er at vi vil være enda mer bevisst på hvordan vi utformer sensorveiledninger, sier han.


Mer tannløs jukseforebygging skal du lete lenge etter

Vi bør være litt forsiktige før vi fordømmer juksemakerne på NTNU altfor hardt. 


Etter at Trd.by snakket med Holmen og Hovde, har sistnevnte fått begrunnelsen for den endelige karakteren.

– Men jeg er for så vidt fornøyd med å ha stått, sier Hovde.  Foto: trd.by Ole-Fredrik Lambertsen

Trd.by har fått se begrunnelsen, hvor det kommer fram at faglæreren og de eksterne sensorene i klagekommisjonen brukte ulike kriterier for å vurdere oppgaven hennes.

Klagekommisjonen forholdt seg til kriterier fra et nasjonalt fagråd, mens faglæreren brukte kriterier som var satt lokalt og som ikke var formidlet til sensorene fra klagekommisjonen.

Faglæreren skriver derfor til slutt at instituttet vil «forbedre sin prosess for å håndtere sensur» og viser til de samme tiltakene som instituttlederen nevner for Trd.by.