Hva skjedde med «klimavalget»?

Aktuelt
MDG tapte kampen mot sperregrensa i det som skulle bli det store «klimavalget». Hva skjedde?

[sticky]

  Foto: Bebeto Matthews / AP

I august kom FNs klimarapport. Generalsekretær António Guterres uttalte at rapporten er «kode rød» for menneskeheten.

  Foto: Pål Christensen

Klima ble dermed spådd å bli den viktigste saken, spesielt blant de unge, i årets stortingsvalg.

  Foto: Carina Johansen

Men...

Skolevalget: MDG går tilbake.

  • Fra 6,8 prosents oppslutning i 2017 til 6 prosent i år.

  Foto: Fredrik Refvem

Stortingsvalget: MDG kommer ikke kommer over sperregrensa.

  • Partiet går opp med 0,6 prosentpoeng - til 3,8 på landsbasis.
  • I Sør- og Nord-Trøndelag går partiet opp med henholdsvis 0,9 og 0,1 prosentpoeng, og lander på 4,8 og 1,9 prosent.

  Foto: Naina Helén Jåma

«Alt» lå til rette for et brakvalg for MDG. Hvorfor ble det ikke slik?

Her er noen mulige årsaker 👇

  Foto: Jarle Aasland

Ulrikke Torgersen, MDGs førstekandidat i Rogaland, har dagen etter valget ikke noe klart svar.

– Det er for tidlig å spekulere i det nå. Vi vil ta en intern evaluering i partiet for å se nærmere på dette. Det viktigste for oss er likevel at vi har vokst og tredobler gruppen vår på Stortinget.

  Foto: Jarle Aasland

Men likevel havner MDG under sperregrensen. Hvorfor?

– Det ser ut til at vi bare manglet 5000 stemmer for å komme over sperregrensen, så det skal ikke mye til.

  Foto: Fredrik Refvem

– Jeg tror klimaangsten som det snakkes om at ungdommen har er overdrevet. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Vi er en miljøbevisst familie, men 14–15 åringen i huset er ikke så opptatt av og bekymret for dette som ryktet sier, sier valgforsker Svein Erik Tuastad.

  Foto: Rune Vandvik

Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle tror at MDG er for dårlige på stortingsvalgkamp:

– De er et parti som kanskje ikke klarer å levere på helheten. De har to typer mennesker, de unge som er opptatt av klima - og de gamle, naturvernere som lenket seg under Alta-aksjonen på 80-tallet. Det forvirrer nok velgerne at de ikke velger side, mener Helle.

Valgforsker Tuastad sier at det er veldig overraskende at MDG havnet under sperregrensa når det er «klimavalg», men trekker linjer mellom årets valg og valget i 1989:

– Det var også et klimavalg etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, i tillegg til flere lokale miljøsaker på dagsorden. SV tok alle miljøstemmene, mens Venstre - som fokuserte veldig mye på miljø - kom dårlig ut. Årsaken er at SV hadde skole, fordeling og andre saker i tillegg, sier han.

  Foto: Ole Berg-Rusten

Tuastad mener at MDGs resultat på skolevalget satte fingeren på pulsen for stortingsvalget:

– I debattene havner andre saker litt i skyggen hos MDG. De som stemmer for klimaet kan velge å stemme på partier som har ganske lik politikk som MDG, men som samtidig har andre saker på dagsorden.

  Foto: Jarle Aasland

– Har MDG vært for lite på banen i andre saker enn klima, Ulrikke Torgersen?

– Vi skal som sagt evaluere dette, men jeg mener vi har en helhetlig god politikk. Samtidig har vi sagt veldig tydelig at vi ikke har tid til å prioritere noe annet enn klima og miljø på topp.

  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Lars Helle tror at noen kan oppfatte MDG som for autoritære:

– MDG er herlig ærlig med hvor de vil og hva de vil gjøre. Det har jeg sans for, men mange føler nok at man blir påtvunget ting, som for eksempel kjøttfrie dager på arbeidsplassen. Noen sitter igjen med inntrykk av at de vil ta fra en rettigheter og goder.

  Foto: Fredrik Refvem

Men den viktigste forklaringen kan rett og slett være at folk bare ikke er så opptatt av miljø som man trodde:

– Vi ser at SV heller ikke fikk så stor fremgang. Så det er noe som tyder på at miljøsaken ikke ble så viktig for velgerne på venstresiden som man skulle trodd. De mer klassiske sakene var kanskje vel så viktige som miljøsaken - og det er overraskende, mener Tuastad.

[/sticky]