Hva gjør koronasøppelet med naturen vår?

Aktuelt
Beskyttelsesutstyr mot koronaviruset er blitt et stort søppelproblem på verdensbasis. Men hva er konsekvensene av smittevernutstyret som havner i naturen?

[sticky]

  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Du har kanskje lagt merke til dem i buskene?

  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Eller langs fortauet?

  Foto: HÅVARD TANCHE-LARSEN KNUTSEN

Hva med plenen i parken?

  Foto: Jon Ingemundsen

Pandemien har endret livene våre, men den har også gitt oss en helt ny utfordring.

  Foto: Laurent Lombard/Operation Mer Propre via Reuters

Korona-søppel

  Foto: Skjermdump Ocean Conservancy

Rapporten til Ocean Conservancy, som ble publisert i mars, viser at mye smittevernutstyr havner i naturen.

  Foto: Jeff Chiu / AP

Her kommer det fram at strandryddere over hele verden plukket 107 219 ulike smittevernartikler fra og med juli 2020 og ut året.

  Foto: Ammar Awad/NTB

Tallene er rapportert inn gjennom appen Clean Swell. Av disse smittevernartiklene var:

  • 81% ansiktsmasker.
  • 10% engangshansker.
  • 6% engangsservietter.
  • 2% annet.
  • 0,5% ansiktsskjold.

  Foto: Ocean Asia

Tallene er dessverre mye, mye dystrere, ifølge miljøverngruppa Ocean Asia.

  Foto: Gary Stokes/Ocean Asia

Gruppa tar utgangspunkt i at 3 prosent av all plast som produseres havner i havet.

Siden verden anslagsvis produserte 52 milliarder ansiktsmasker i 2020, tror organisasjonen at 1,56 milliarder av dem havnet i sjøen.

  Foto: Laurent Lombard/Operation Mer Propre via Reuters

«Forskere slår alarm», skrev Forskning.no i oktober.

Munnbindet på bildet er fra Middelhavet, hvor masker ble sett flytende «som glassmaneter», skrev The Guardian.

Under en ryddeaksjon i Hong Kong ble det funnet 70 masker på 100 meter.

  Foto: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Men i Norge, som i Stavanger og Nord-Jæren, er ikke situasjonen så ille, mener personer Byas har snakket med.

  Foto: Carina Johansen

– Vi finner så klart et og annet munnbind, men det har ikke vært en så stor belastning for oss som man kanskje skulle tro, sier seksjonsleder for park, vei og anlegg i Stavanger Natur- og Idrettsservice, Jone Halvorsen.

  Foto: Pål Christensen

Stavanger Natur- og Idrettsservice har ansvaret for å holde byen ren og pen. Under pandemien har det nærmest vært mindre å gjøre.

– Den største forsøplingen skjer når folk er ute på byen, men de fleste utesteder har ikke hatt normale åpningstider det siste året, sier Halvorsen.

Jærens Friluftsråd hadde i fjor 2100 organiserte strandryddere, 150 ryddedugnader og plukket opp 31.000 kilo søppel.

Har de sett noe?

  Foto: Geir Sveen

– Jeg har også lagt merke til henslengte munnbind, særlig på bussholdeplasser og utenfor butikker. Vi har likevel ikke funnet noen langs strendene som jeg vet om, sier prosjektleder Magnus Utsogn.

  Foto: Jil Yngland/NTB

I Oslo har munnbind på avveie vært et større problem.

Flere medier, som NRK, TV 2, Aftenposten og Avisa Oslo, har omtalt situasjonen.

  Foto: Privat

Forsøplingen fikk organisasjonen Hold Norge Rent til å reagere.

– Jeg har ikke vært andre steder enn i Oslo det siste året og forsøplingen dukket opp så raskt anbefalingene om å bruke munnbind kom. Dermed lagde vi munnbind-regler, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

Dette er munnbindreglene:

  1. Behold alltid munnbindet på inntil du kan kvitte deg med det på en forsvarlig måte.
  2. Ha gjerne med en liten pose til eget avfall som oppstår mens du er på farten i byen, på biltur eller i naturen.
  3. Bruk alltid CE-godkjente flerbruksmunnbind, og husk å holde brukte og ubrukte munnbind adskilt.
  4. Ikke kast søppel i fulle søppelbøtter.
  5. Meld ifra til kommunen om forsøpling og fulle søppelbøtter.

  Foto: Wayne Parry / AP

Men hva er konsekvensene av smittevernutstyret som havner i naturen?

  Foto: JON NAZCA / NTB

I dag anslår Miljødirektoratet at 8–12 millioner tonn plast havner i havet hvert år.

Ansiktsmaskene som endte opp i havet i 2020 utgjør et sted mellom 4680 og 6240 tonn, ifølge miljøorganisasjonen Ocean Asia.

  Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

– Pandemien har vært med på å forverre plastutfordringen verden står i, sier leder av plastteamet i Verdens naturfond (WWF), Eirik Lindebjerg.

Han peker på økt forbruk av plast som mat og produkter er pakket inn i, men også smittevernutstyr som havner på avveie.

  Foto: Skjermdump/Youtube

Engangsmunnbind inneholder ofte polypropylen, en av verdens mest brukte plasttyper.

Det vil ta naturen rundt 500 år å bryte ned. Munnbind og annet smittevernutstyr vil være en ny kilde til mer mikroplast og være en fare for plante- og dyreliv.

  Foto: Skjermdump Youtube

I fjor sommer spredte det seg en video av en måke som hadde viklet beina fast i et munnbind i Chelmsford i England.

  Foto: Rafeed Hussain, Ocean Conservancy

I Washington D.C. i USA har en engangshanske blitt brukt til å bygge et fuglereir.

  Foto: Universitetet i Bergen

Bilder som kan minne om hva som lå i magen til «Plasthvalen» som strandet på Sotra i 2017.

  Foto: Hold Norge Rent

Det er nesten slik at Gulbransen i Hold Norge Rent ønsker seg en ny «Plasthval», men denne gangen med mange munnbind i magesekken.

– Den hvalen gjorde en fantastisk innsats for arbeidet mot forsøpling, sier hun.

  Foto: Torstein Bøe

For en måned siden annonserte statsminister Erna Solberg planen for gjenåpningen av Norge.

  Foto: Torstein Bøe/NTB

Gjenåpningen skal skje i fire trinn, men det er umulig å sette en konkret dato på når vi slipper å bruke munnbind eller ikke må holde avstand til hverandre.

  Foto: Jil Yngland/NTB

Enn så lenge bør vi fortsatt bruke munnbind i noen situasjoner.

  Foto: Håvard Knutsen/NTB

Dermed risikerer vi å få enda mer smittevernutstyr på avveie. Enten i havet, i byen eller i skogen.

  Foto: Hold Norge Rent

– Det beste du kan gjøre for å forhindre at munnbindene havner i naturen er å bruke et flerbruksmunnbind som det går an å vaske. Dersom du bruker engangsmunnbind må du sørge for at det havner i søpla, råder Gulbransen i Hold Norge Rent.

[/sticky]