Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) tas imot av rektor Lene Rønning-Arnesen og elevrådsleder Lucy Smith Ulseth før han la fram de nye læreplanene i skolen på Smestad skole mandag.   Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB SCanpix

Sanner slanker læreplanene

Aktuelt
Færre kompetansemål og mer tid til å gå i dybden. Det er hovedgrepet i de nye læreplanene for skolen.

– Det har vært en svært tydelig tilbakemelding fra elever, lærere og forskere at dagens læreplaner har gapt over for mye. Det betyr at elevene ikke har fått tid til å gå mer i dybden i de enkelte fag, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Han dro mandag med seg et stort presseoppbud til Smestad skole i Oslo for å presentere de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole.

Ifølge Sanner er det snakk om den største endringen i norsk skole siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i 2006.


70 ungdommer har svart på spørsmål om nakenbilder: Dette er de viktigste funnene

Hvorfor deler ungdommer nakenbilder av andre? Og hvorfor sender de intime bilder av seg selv?


Mer dybde

De nye læreplanene har færre kompetansemål enn i dag. Antallet reduseres fra 129 til 41 i KRLE, fra 103 til 62 i samfunnsdag og fra 161 til 95 i norsk.

Mens noen mål er tatt ut, er andre blitt bredere, slik at hver enkelt lærer og skole står friere til å prioritere selv innenfor hvert enkelt fag.

Det betyr ikke at elevene skal lære mindre, understreker Sanner. Men de nye læreplanene skal gi mer tid til fordypning.

– Jeg mener at de læreplanene vi nå har fått på plass, vil bidra til at elevene lærer mer, og at de også lærer fagene bedre.


Fakta om Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er en ny stor reform av norsk skole som skal innføres høsten 2020. Kilde: Kunnskapsdepartementet.

  • Fagene skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring.
  • Nye læreplaner i alle fag ble lagt fram mandag 18. november.
  • Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering).
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.
  • Det er laget nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

Digitalt løft

Dagens fag og timetall videreføres i de nye læreplanene. Men det innføres også tre tverrfaglige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Disse temaene skal ifølge Sanner komme inn der det er relevant. For eksempel er demokrati og medborgerskap lagt inn i matematikk.

Digitale ferdigheter får også en tydeligere plass, og elever skal drilles i kritisk tenkning og kildekritikk.


Student dømt for å ha løyet til Lånekassen

En student er dømt til 15 dagers betinget fengsel for å ha gitt Lånekassen falske opplysninger om studiefremdriften.


Mer lek

Flere av fagene skal samtidig bli mer praktiske og utforskende med de nye læreplanene. Det kan hjelpe elever som i dag opplever de praktiske fagene som for teoritunge, mener Sanner.

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna.

– Det er viktig at elevene kommer raskt i gang med å lære å lese, skrive og regne. Men elevene kan lære mye gjennom leken. Læring gjennom lek er en velprøvd metode både i barnehage og i skole, sier Sanner.

Han tror endringen vil gjøre overgangen fra barnehage til skole mykere.


Elever på videregående får bedre standpunktkarakter i fellesfagene og realfag

Standpunktkarakterene i realfag og fellesfagene i videregående skole har steget i løpet av de siste fem årene.


Kutter sidemålskarakterer

Et mer kontroversielt grep i de nye læreplanene er at det blir slutt på karakter i sidemål til jul for elever på 8. og 9. trinn i grunnskolen og på 1. og 2. trinn på videregående. Halvårsvurderingen i sidemål skal derimot beholdes i avslutningsårene.

Noregs Mållag mener regjeringen senker statusen til nynorsk i norskfaget.

– Det vil være med på å senke kompetansen i nynorsk som sidemål i samfunnet og å øke språkskiftet fra nynorsk til bokmål i videregående, sier leder Magne Aasbrenn.

Ap og SV er også kritiske til de nye læreplanene. Mens Ap etterlyser finansiering, mener SV at bærekraftig utvikling må få en mer sentral plass.


Over 6400 elever sluttet på videregående forrige skoleår

3,4 prosent av elevene sluttet på videregående skole forrige skoleår. – Å slutte på skolen er et alvorlig valg, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).


Venter reaksjoner

Kunnskapsministeren gjør det klart at han er forberedt på reaksjoner.

– Skolen har alle en mening om, både de som har egen erfaring, de som har erfaring gjennom sine barn, skoleforskere og lærere. Så jeg forventer at det blir diskusjon, sier Sanner til NTB.

I arbeidet med de nye læreplanene har regjeringen mottatt over 20.000 innspill og 7.000 høringssvar. Læreplanene skal innføres fra høsten 2020.