Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor. 
        
            (Foto: Thomas Brun Thomas Brun / NTB scanpix)

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor.  Foto: Thomas Brun Thomas Brun / NTB scanpix

Tre år med fraværsgrensen i videregående - slik har det gått

Aktuelt
Tre år etter innføringen av fraværsgrensen er dagsfraværet stabilt. – Fraværet er fortsatt mye lavere enn før fraværsgrensen kom, sier kunnskapsministeren.

Høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense i videregående skole som betyr at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

– Det har blitt lettere for skolen å fange opp elever som er mye borte. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å følge opp elevene bedre gjennom hele utdanningsløpet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor, med et medianfravær på 3 dager. Det er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med før innføringen av fraværsgrensen.

I skoleåret 2013/2014 var dagsfraværet 6 dager. Det var det også året etter. Siste år før fraværsgrensen ble innført var medianfraværet 5 dager, mens det de siste tre årene har vært 3 dager, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.


Én av fem fikk bedre eksamenskarakter etter klaging

Én av fem som klaget på eksamenskarakteren sin i grunnskolen eller på videregående, gikk opp en eller flere karakterer, ifølge Aftenposten.


Liten økning i timefravær

Timefraværet har hatt en liten økning fra i fjor, fra 10 til 11 timer. Økningen gjelder kun elever som går på studieforberedende utdanningsprogram, og bare elever i tredjeklasse.

– Vi ser at fraværsgrensen virker, og at den motiverer elevene til å være mer til stede på skolen. Samtidig er det ikke slik at fraværsgrensen i seg selv fjerner årsakene til at noen elever er mye borte. En av regjeringens viktigste satsinger fremover er derfor å følge opp de elevene som står i faresonen for å få høyt fravær og droppe ut av skolen. sier Sanner.

– Vi ser at fraværsgrensen virker, og at den motiverer elevene til å være mer til stede på skolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).  Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Timefraværet de siste tre skoleårene før fraværsgrensen ble innført var henholdsvis 14, 13 og 12 timer. Da fraværsgrensen ble innført i 2016 gikk det ned til 9 timer, før det året etter gikk opp til 10 timer.


Utvalg vil utrede selvvalgt eksamen for elever

Regjeringens eksamensutvalg foreslår å fjerne dagens eksamensordning i skolen og utrede virkningene dersom elevene selv får velge hvilke fag de tar eksamen i.


Flere fullfører

Fra 2017–18 til 2018–19 er det en liten økning i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV). Elever som får IV i minst ett fag går opp fra 3,0 til 3,2 prosent. Dette er samme nivå som før fraværsgrensen. I år er det 1,7 prosent som har fått IV på grunn av fraværsgrensen, en nedgang fra 1,8 prosent i fjor

Av dem som begynte på videregående i 2013 fullførte 75,3 prosent opplæringen fem år senere. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane, færrest i Finnmark.


Stadig færre ungdommer trives på skolen

De aller fleste norske ungdommer har det bra og oppfører seg pent, men forskere ser likevel at flere skulker, kjeder seg og trives mindre godt på skolen.