Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Den finske gravejournalisten Jessikka Aro har blitt truet på livet etter sine avsløringer, men hun nekter å gi seg. 
        
            (Foto: Laura Pohjavirta)

Den finske gravejournalisten Jessikka Aro har blitt truet på livet etter sine avsløringer, men hun nekter å gi seg.  Foto: Laura Pohjavirta

Jessikka fikk drapstrusler etter at hun avslørte falske nyheter i Russland

Aktuelt
– Jeg ble umiddelbart et mål for falske nyheter selv, forteller den Jessikka Aro, som fikk livet snudd på hodet etter at hun publiserte en artikkel om falske nyheter.

– Jeg ble oppringt fra et ukjent nummer, og alt jeg hørte var lyden av skudd. Dette var bare begynnelsen, forteller Aro.

De første dagene etter artikkelen om falske nyheter ble publisert i Finland, opplevde hun forskjellige former for organisert trakassering. Siden da har det fortsatt. Likevel nekter hun å gi seg.

LES OGSÅ: Ungdom oppfordres til selvmord i sosiale medier: Kristoffer (16) ber mobberne innstendig om å stoppe


Fakta: Jessikka Aro
  • Nasjonalitet: Finsk.
  • Yrke: Gravejournalist i den finske statskringkastingen YLE.
  • Kjent for: Sitt journalistiske arbeid for å avdekke russiske internett-troll og falske nyheter.
  • Journalistisk arbeid: Hun har vunnet Bonnier-prisen for sine reportasjer om emnet, skrevet for finske YLE. Hun har skrevet en rekke artikler og jobber for tiden med boka «Vladimir Putin’s Troll Empire».
 

Falske nyheter

Det hele startet i september 2014, forklarer Aro.

Hun hadde lagt merke til hvordan Russlands president Vladimir Putins regime kontrollerte de tradisjonelle mediene i Russland. I tillegg ble det spredd falske nyheter gjennom de sosiale mediene av Putin-fans: såkalte «trolls».

Den finske gravejournalisten oppsøkte adressen i St. Petersburg hvor russiske Internett-troll jobbet på skift for å spre desinformasjon og propaganda på sosiale medier.

Etter at artikkelen hennes ble publisert, ble hun selv et offer for falske nyheter.


Fakta: Falske nyheter
  • Av Store Norske Leksikon blir falske nyheter beskrevet som fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede. Disse fremstillingene benytter seg av vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit, og kan derfor være svært effektivt som virkemiddel i ulike typer påvirkningsarbeid.

LES OGSÅ: - Russen får ofte negativ oppmerksomhet, men det vi gjør her er virkelig viktig

Fikk meldinger fra sin avdøde far

– En gruppe ble opprettet på Facebook for å spre falske nyheter om meg, og en kampanje ble til for å spre hat-propaganda mot meg. Noen hadde også sett på min familiebakgrunn og funnet ut at min far hadde vært død i nærmere tjue år.

Plutselig fikk Aro tekstmeldinger fra noen som utga seg for å være hennes avdøde far. Vedkommende latet som han fortsatt levde. Etter denne hendelsen ble hun oppfordret til å gi seg. Det gjorde hun ikke.

– Etter hvert publiserte jeg flere artikler om «trolls» og hvordan de produserte de falske nyhetene, forteller Aro.

Det var da truslene tok en ny vending.



LES OGSÅ: Sebastian (21) kan vinne Norges største pressefotopris

Kødder ikke med Russland

En finsk «fake news»-nettside begynte å spre rykter om at Aro var spion for USA og NATO, at hun var lobbyist og hadde store psykiske lidelser. De gravde også opp hendelser fra hennes fortid.

– De fant en femten år gammel sak hvor jeg hadde fått bot for besittelse at narkotiske stoffer i ungdomstiden. Dermed startet de rykter om at jeg var en stor «drug-dealer».


Fakta: Jessikka Aros tips for å oppdage falske nyheter
  • Sjekk hvem kilden er og hvor informasjonen kommer fra. I tradisjonelle medier er kilden alltid oppgitt. Det er derfor godt tegn på at artikkelen er pålitelig.
  • Se om journalistens navn er oppgitt i artikkelen. I tillegg kan man se om mediet har kontaktinformasjon tilgjengelig. Hvis dette mangler er det ofte et tegn på falske nyheter.
  • Se når artikkelen er skrevet. Tradisjonelle medier pleier å oppgi tidspunkt og dato for publisering.
  • Er språket profesjonelt og nøytralt? Hvis du oppdager at artikkelen inneholder mange positive eller negative ladde ord er det et viktig tegn på at det er falske nyheter.
  • Hvis man fortsatt er usikker på om det er falske nyheter eller ikke kan det være en god ide å spørre noen. Lokale journalister er ofte behjelpelige.
 

Kjent teknikk

Hun forklarer at dette er en vanlig teknikk spredere av falske nyheter ofte benytter seg av.

– De prøver å få deg til å se ut som du ikke er en troverdig kilde til informasjon. De prøver å få det til å virke som du er uegnet til å gjøre jobben din.

Aro mener grunnen til dette er at Russland vil avverge at det blir en offentlig debatt hvor de blir kritisert.

– Folk som ytrer sine meninger, kunnskaper, gjør research eller holder på med aktivisme mot Russland eller om Russland blir lett mål slik som meg, sier hun.

NRK ba etter et intervju med Aro i 2016 den russiske ambassaden i Oslo om å kommentere påstandene.

Russland benekter beskyldningene og i et lengre svar skriver ambassaden blant annet at:

«I stedet for å jakte på russiske "nettroll" foreslår vi å rette oppmerksomheten mot virkelig presserende internasjonale problemer.»

LES OGSÅ: Rapport: Seksuelle krenkelser blant ungdom er helt vanlig

– For noen er det en jobb å være ekkel

Tross trusler og trakassering angrer ikke Aro på at hun startet sin etterforskning for fire år siden. Hun lar seg heller ikke stoppe selv om de såkalte «trollene» prøver å gjøre livet hennes vanskelig.

– Som journalist kan man ikke la følelsene sine manipulere eller diktere. Jeg har naturligvis hatt en ubehagelig følelse på grunn av alt dette, men jobben min er å være en profesjonell journalist. For noen er det en jobb å være ekkel. Noen av de som sprer falske nyheter får faktisk betalt for å gjøre det. Så det er deres jobb, også har jeg min. Og det er en stor forskjell på de to jobbene, sier Aro og legger til:

– Det var et stort behov for informasjon om akkurat dette, og en journalists jobb er å bringe informasjon ut til folk, det vil jeg fortsette med.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no