Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Studentene Håkon Skaathun og Ghrete Marie Strøm stilte opp som prøvekaniner.  
        
            (Foto: Pernille Filippa Pettersen)

Studentene Håkon Skaathun og Ghrete Marie Strøm stilte opp som prøvekaniner.   Foto: Pernille Filippa Pettersen

Interessene dine styrer hva du leser: Studenter googlet metoo og fikk helt forskjellige svar

Aktuelt
De fleste av oss tyr til Google når det er noe vi lurer på. Men hvor mye vet søketjenesten om oss, og hvordan påvirker det søkeresultatene?

– Det første som kommer opp hos meg er artikler om professoren fra UiS. Det er noe jeg har lest mye om tidligere, og en sak jeg har fulgt tett, sier Ghrete Marie Strøm, mens guttene opplever at det første som kommer opp er fakta fra Wikipedia.

– I tillegg til fakta får jeg opp veldig mange engelske nyhetssaker. Det er nok fordi jeg ofte leser nyheter fra BBC og CNN, forteller Håkon Skaathun.

Men er resultatet til Stine Teodora Holm som skiller seg mest ut.

Metoo er en kampanje mot seksuell trakassering, som startet i sosiale medier.  Foto: LUCY NICHOLSON

LES OGSÅ: - Dagligdags å bli befølt på puppene, rumpa eller kjønnsorganet

Forskjellige resultater

Søkeordet er metoo. Kampanjen oppsto i oktober 2017 på Twitter. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, eller at man støtter andre som har opplevd det.

Det er et fenomen alle ungdommene er godt kjent med, men hva vil Google gi oss av informasjon når vi søker på ordet?

Holm får opp noe helt annet enn studievennene Ghrete og Håkon.

– De fleste sakene som kommer opp til meg er «har du opplevd seksuell trakassering» eller «fortell din metoo-historie». Jeg får også opp «landsomfattende metoo-undersøkelse» fra Haugesunds Avis. De fleste sakene er rettet mot om jeg har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet selv, sier hun.

Barack Obama har også vært gjest hos David Letterman tidligere. Her i 2015.  Foto: JONATHAN ERNST

LES OGSÅ: Hamza (17) blir hetset og utskjelt, men han har aldri vurdert å slutte

Obama-eksperiment

Barack Obama gjestet nylig den kjente programlederen David Lettermans nye serie «My Next Guest Needs No Introduction» på Netflix.

Her fortalte han om et aldri så lite forskningsprosjekt hvor de hadde testet hvor mye de sosiale mediene styrer det vi leser. Tre forskjellige mennesker søkte på samme ord, og ifølge Obama fikk de svært forskjellige resultater.

Du kan se videoen med Obama her.

Magnus Brun, og Andre Stokka stilte også som prøvekaniner for å teste Obamas forsøk.

I hvor stor grad styrer Google det vi leser?  Foto: Francois Lenoir

LES OGSÅ: Dette googlet nordmenn i 2017

Donald Trump

– Det første jeg får opp er Wikipedia og Twitteren hans. Etter det kommer det opp flere nyheter om Donald Trump og Nord Korea, sier Magnus.

Navnet til den amerikanske presidenten dukker stadig vekk opp i nasjonale og internasjonale medier. Han er kjent for sine kontroversielle uttalelser, som har gitt han like mange motstandere som tilhengere. Men vil ungdommenes personlige holdning til Trump påvirke søkeresultatet?

– Jeg får i likhet med de andre opp fakta først, men lenger ned kommer det noen videoer som er positive til Trump. Jeg har søkt en god del på det tidligere fordi jeg er interessert i hvordan «Trump-supportere» tenker. Det gjenspeiles i søkeresultatene mine, forteller Andre.

Ghrete får flere nyhetssaker om skoleskytingen i Florida. Det samme skjer hos Håkon.

– Saker om våpenreguleringer kommer også opp her. Det er ikke særlig positive nyhetssaker, og det står i stil med det jeg vil lese.

Magnus mener at algoritmer kan bidra til at resultatet man får når man søker på Google blir veldig ensidig.  Foto: Pernille Filippa Pettersen

LES OGSÅ: Ny Samfundet-leder: - Vi skal la folk få si det de mener, men de skal bli utfordret

Algoritmer

Ifølge medieviter og førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kan Google vite en god del om oss. Grunnen til dette er algoritmer. I et intervju med Samfunnsviteren.no forteller hun hvordan det fungerer.

– Algoritmer er kjernen i prosessen som aktiveres når vi bruker for eksempel Googles søkemotor. Dette skjer både ved at programmet måler relevans på søkeordene som tastes inn, men også basert på tidligere søkehistorikk, sier Kalsnes.

Dermed kan man ende opp med å få resultater som gjenspeiler de holdningene og interessene Google allerede har registrert at du har.

I Norge har vi en høyre- og venstreside i politikken, likevel innrømmer politikerne at de egentlig er ganske like.

Alle vil jo ha en god eldreomsorg, alle vil ha et godt helsevesen. Det er i detaljene politikerne strides.

Sammenligner vi oss med andre land hvor det er store forskjeller i levestandard og verdisyn, kan algoritmene få store konsekvenser for hva folk oppfatter som skikkelige nyheter og «fake news».

Magnus Brun og Håkon Skaathun (i front).  Foto: Pernille Filippa Pettersen

LES OGSÅ: Ungdom oppfordres til selvmord i sosiale medier: Kristoffer (16) ber mobberne innstendig om å stoppe

Fordeler og ulemper

Det kan ha sine fordeler og ulemper mener ungdommene.

– Jeg tror det kan bidra til at folk får et for ensidig syn på verden hvis de bare får lest nyhetsartikler som interesserer dem, forteller Stine, mens Magnus mener at det også kan ha noen positive sider.

– Man får opp artikler som man har interesse for, men resultatet blir veldig ensidig.

Han får støtte fra Andre.

– Ja, jeg synes også at det burde vært mer likt, samtidig er det bra at nettleseren min vet hva jeg liker og hva som får meg interessert.

Algoritmer kan altså hjelpe oss med og raskt sile ut relevant informasjon. Samtidig gjør de at vi får mer av det samme.

Resultatet kan da bli at man får helt forskjellige søkeresultater når fem personer «googler» akkurat samme ord.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no