Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Globalt sett utgjør den forsømte aldersgruppen mellom 10 og 24 år 25 prosent av befolkningen og forventes å leve lenge. Det er med andre ord mye å tjene på at dette er en oppegående, sunn og arbeidsfør generasjon, med sunne og friske barn.  
        
            (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Globalt sett utgjør den forsømte aldersgruppen mellom 10 og 24 år 25 prosent av befolkningen og forventes å leve lenge. Det er med andre ord mye å tjene på at dette er en oppegående, sunn og arbeidsfør generasjon, med sunne og friske barn.   Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Forskning: Unge er forsømt og oversett av samfunnet

Aktuelt
Vitenskap, medisin og samfunn verden over bruker lite ressurser på noen av aldersgruppene vi kan desidert minst om, men som det er mest å tjene på å satse på.

̶ Unge mellom 10 og 24 år er globalt sett en oversett generasjon. Det blir ikke satt nok søkelys på helsa og livssituasjonen deres. Dette er uheldig både for den enkelte, for samfunnet de lever i og for generasjonen som kommer etter dem, sier forskningsleder Vegard Skirbekk ved Senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet (FHI).

Siste utgave av forskningstidsskriftet Nature vier hovedoppslaget til en internasjonal sammenstilling av forskning og kunnskap om overgangen fra barn til voksen. Transformasjonen et menneske går gjennom fysisk, nevrologisk, kognitivt og sosioemosjonelt fra barn til ung voksen er svært kompleks. Konklusjonen er at vi er skremmende langt unna å knekke koden for å forstå denne viktige perioden i et menneskes liv.

LES OGSÅ: Ungdom med psykiske problemer må betale egenandel

– Samfunnet og medisinen har konsentrert seg mye om bedring av eldrehelse, alle aspekter rundt barn og mødre og bekjemping av folkesykdommer, men gitt ungdomshelse lite oppmerksomhet, sier Skirbekk, som er professor ved Columbia University i New York og medforfatter av artikkelen «Adolescence and the next generation» (Ungdomstid og neste generasjon).

Overgangen fra barn til voksne er utvidet i begge ender fra å være tenåringsperioden og puberteten til å nå dekke de viktige årene fra man er 10 til man er 30 år.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

LES OGSÅ: Rapport: - Tenåringsjenter med psykiske lidelser øker med 40 prosent

Mye å hente

Nature slår fast at begrepet ungdomstid må defineres som mer enn pubertet og et tiår med fysiologiske endringer.

– Vi anbefaler at man utvider fra 10–19 år til 10–24 år, i takt med at ungdomstiden varer lengre. Verden over studerer unge lengre, flytter hjemmefra senere, får jobb senere og venter med å stifte familie. I Norge kunne vi definert ungdomstiden kanskje enda lengre, fra 10 til 30 år, sier Skirbekk.

I denne perioden av livet etablerer mange unge i Norge livsstilen sin. Forskningen viser at om man ikke tar tak i utfordringer med fedme, fysisk inaktivitet, matvaner, rusmidler og psykiske lidelser i ungdomstiden, er det stor risiko for å dra livsstilen med seg videre i livet og overføre den til egne barn.

– Det er dobbel helsegevinst for samfunnet å satse på de unge og bidra til at de tar gode helsevalg tidlig i livet, sier Skirbekk.


Fakta om ungdomsgenerasjonen
  • Unge i alderen 10 til 24 år utgjør 25 prosent av verdens befolkning.
  • I overgangen fra barn til voksen er mennesker potensielt på sitt mest kreative, men også på sitt mest sårbare.
  • Psykiske lidelser og alkoholmisbruk debuterer ofte i ungdomsårene.
  • Livsstilsvalg som tas i ungdommen, som aktivitetsnivå og kosthold, følger gjerne med livet ut.
  • Fire av fem overvektige skolebarn forblir trolig overvektige gjennom ungdommen og resten av livet, noe som innebærer risiko for å miste 10 – 20 leveår.
  • Vitenskapen og medisinen har lenge konsentrert seg om utfordringer i barndom og voksenliv, og betraktet ungdomstiden som en overgangsfase.
  • Den internasjonale innsatsen i utviklingsland har konsentrert seg om småbarnshelse barneskoleutdanning og mødres helse. Ungdomstiden er ikke prioritert.
  • Ungdomsgenerasjonen er i mange kulturer kritisert for impulsivitet, misforstått og latterliggjort.

LES OGSÅ: Rapport: Seksuelle krenkelser blant ungdom er helt vanlig

Samfunnets ansvar

Forskeren mener det først og fremst er samfunnet som må legge til rette for at unge kan ta smarte helsevalg, gjennom sosiale, emosjonelle og materielle ressurser. Slik det er nå, taper unge sammenlignet med for eksempel eldre, der framtidsutsiktene til mange av dagens unge er blitt dårligere, mens eldre får det bedre.

– Burde vi hatt en ungdomsminister?

– Det er et politisk spørsmål, så jeg skal ikke legge meg opp i hvordan man best kan bedre unges situasjon. Å utnevne en egen minister for en bestemt gruppe er heller ikke en garanti for at noe bedrer seg. Men vi trenger mer diskusjon om unges situasjon og en bred tilnærming der mer forskning på både sosiale og fysiologisk mekanismer, og bedre kunnskap og informasjon er veien å gå, sier Skirbekk.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no