Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Ingrid Marie Myklebust Haaseth har lenge tenkt på å reise til flyktningleieren i Libanon. - Jeg klarte ikke sitte hjemme å lese om alt som foregår, uten å hjelpe til, sier hun.  
        
            (Foto: Privat)

Ingrid Marie Myklebust Haaseth har lenge tenkt på å reise til flyktningleieren i Libanon. - Jeg klarte ikke sitte hjemme å lese om alt som foregår, uten å hjelpe til, sier hun.   Foto: Privat

Ingrid (23) satte studiene på vent fordi hun ikke klarte å la være å hjelpe

Aktuelt
Ingrid Marie Myklebust Haaseth har lenge tenkt på å reise til flyktningleieren i Libanon. Nå har hun gjort det, mens studiene er satt på vent

- Man ser på nyhetene og leser artikler om hvordan situasjonen er andre steder. I tillegg har jeg lest masse om migrasjonskriser i pensum. Da blir det vanskelig å sitte hjemme og vite at alt dette skjer, uten å gjøre noe, sier Ingrid Marie Myklebust Haaseth til Trd.by.

Den reiseglade 23-åringen har nylig tatt en bachelorgrad i Internasjonale relasjoner, med studiested London. Nå har hun utsatt mastergraden i ett år for å arbeide frivillig i flyktningleiren i Bekaadalen i Libanon.

LES OGSÅ: Vanja (24) har vært sykemeldt i seks år på grunn av angst - snart skal hun stå i bikini foran hundrevis av tilskuere

Her er Ingrid på et utkikkspunkt over Bekaadalen i Libanon.   Foto: privat

LES OGSÅ: Fem gode tips for å ta vare på et avstandsforhold

Inspirert av Tiller VGS

Ingrids mor er lærer på Tiller Videregående, og det spilte en rolle da valget falt på Libanon. Tiller Videregående har samlet inn over 100 000 kroner til organisasjonen Ingrid nå jobber for. Organisasjonen heter Salam og drives av nordmannen Martin Kvernbekk.

- Jeg kom hit for to uker siden, også skal jeg være her i to måneder til. Jeg vurderer allerede å bli her lengre.

Bekaadalen er en omtrentlig 20 minutter lang kjøretur unna grensa til Syria, og er det mest stabile nabolandet. Derfor bor en god del syriske flyktninger i teltleiren i Bekaadalen. I tillegg til flere palestinske flyktninger som har bodd der i generasjoner.

- Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange som er her, fordi det er ingen offentlige tall på det. Men det er veldig mange som krysser grensa, selv om den egentlig er stengt. For tre uker siden var det en snøstorm på fjellet som skiller landene. Da var det mange som trodde det skulle bli enkelt å krysse siden det var lavere grensekontroll. Over ti mennesker frøs i hjelp, forteller hun over telefonen fra Libanon.

LES OGSÅ: Malin (25) fra Trondheim har signert kontrakt på tre bøker med tegneseriegigant

Ingrid forteller at de som bor i teltbyen alltid inviterer inn på te. I tillegg er ett av Salams prosjekter å lage mat sammen med flyktningene, og spise middag på besøk i teltene.   Foto: privat

LES OGSÅ: Nordmenn er ekstreme på ferier

Store kontraster

- Hvordan vil du beskrive området du er i nå?

- Bekaadalen er utrolig vakker egentlig, og den er omringet av fjell. Det er veldig store kontraster her. Bekaadalen er egentlig kjent for vin, så det står store vingårder i kontrast til hundrevis av små teltbosetninger. Noen har fått telt fra organisasjoner, mens noen bruker for eksempel store reklameplakater som telt.

Hun forklarer videre at det for to uker siden var omtrent 20 grader.

- Nå har det snudd til 5-7 grader med vind og regn. Det gjør det vanskeligere for dem som allerede har det tøft her fra før.

Jobben hun gjør er veldig variert, og Salams prosjekter er mange. For eksempel hjelper hun til i undervisning, eller så deltar hun på prosjektet som går ut på å lage middag og spise mat sammen. Der organisasjonen stiller med penger til det aktuelle måltidet.

LES OGSÅ: Ungdom med psykiske problemer må betale egenandel

Noen har telt de har fått av frivillighetsorganisasjoner, mens andre bruker eksempelvis store reklameplakater som telt.   Foto: privat

LES OGSÅ: Da Bjørn (29) mistet oljejobben, ble han hvalsafari-kaptein

- Det burde ikke være sånn

Et annet prosjekt Ingrid er spesielt opptatt av er bursdagsprosjektet, der de feirer bursdagen til barna bosatt i leiren.

- Veldig mange har bursdag 1. januar, bare fordi de ikke vet når de er født. Noen har aldri feiret bursdagen sin før, mens andre har feiret alle bursdagene sine i flyktningleiren. Vi kommer innom med ballonger, kaker og lager ansiktsmaling. Da får vi se hvor lite som skal til for å faktisk gjøre en forskjell, forklarer hun.

- Hvordan takler du psykisk å være der?

- Det er veldig mange blandende inntrykk. Alle er så utrolig hyggelig, og inviterer deg inn på te. Du ser bare store smil og har hyggelige samtaler. Mens innimellom alt legger du merke til ting. Ting som ikke burde ha vært sånn. Madrasser på gulvet. Ei dyne på en hel familie, som gjerne den yngste får. Ingen sokker.

Ingrid konkluderer med at det er som en berg- og dalbane, men at det ikke er en psykisk belastning for henne.

- Faktisk sier de fleste som har vært her at den største belastningen er å komme hjem igjen. Ikke at alt føles meningsløst, men at man har et nytt perspektiv og gjerne vil tilbake.

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no