Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
            (Foto: NTB Scanpix)

Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).Foto: NTB Scanpix

Regjeringen vil ha utvidet verneplikt

Nyhetern
Regjeringen foreslår i landmaktutredningen å øke førstegangstjenesten til 16 måneder for stillinger i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse.

I tillegg foreslås det å ha flere innrykk i året samt skille rekrutt- og fagutdanningen fra operative avdelinger. En aktiv reserve som jevnlig skal gjennomføre trening og øving, er et fjerde element i den foreslåtte reformen av verneplikten.

Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året, sa Søreide da hun presenterte landmaktutredningen fredag.

– Vi vil også differensiere lengden på førstegangstjenesten. For de stillingene i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse, foreslår regjeringen 16 måneders førstegangstjeneste, sier hun.

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for deg som er ung

Mer i nord

Landmaktutredningen er en plan for Hæren og Heimevernet som regjeringen mener vil gi flere kampklare soldater på kortere varsel.

– Forslaget innebærer investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene, sier Søreide.

Konkret varsler forsvarsministeren at den landmilitære kapasiteten og tilstedeværelsen vil øke i Finnmark. Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen, med rundt 400 ansatte og vernepliktige.

Regjeringen foreslår også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse som skal kalles Finnmark landforsvar. Hensikten er å styrke samordning, planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.

LES OGSÅ: - Du føler deg litt som en masekopp

Innkjøp

På forhånd var det kjent at regjeringen ville beholde Telemark bataljon på dagens nivå. Samtidig blir andrebataljon på Skjold gjort om fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponert personell fra en ny aktiv reserve.

Av landmaktutredningen går det fram at regjeringen vil investere 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i infrastruktur. Blant annet foreslås det å kjøpe inn nye stridsvogner og nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.

LES OGSÅ: Dette mener studentene om statsbudsjettet 2018