Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

«Kristian» har prøvd ulovlige prestasjonsfremmende midler cirka ti ganger.

            (Foto: Ine Espevik Larsen)

«Kristian» har prøvd ulovlige prestasjonsfremmende midler cirka ti ganger. Foto: Ine Espevik Larsen

«Kristian» doper seg for å få bedre karakterer:

– Det handler ikke om å bli speisa, men om å bli fokusert

Nyhetern
Huske mer, lese fortere og fokus bort fra distraksjoner. Stadig flere er villige til å ta såkalte «smart drugs» for å prestere bedre. Er det en naturlig utvikling av konkurransesamfunnet eller rett og slett juks?

En undersøkelse gjort av RUStelefonen viser at hver femte mellom 16 og 30 år er villig til å bruke prestasjonsfremmende midler dersom de visste det ville gi bedre resultater på prøver og eksamener.

– Jeg synes det er utrolig trist at prestasjoner er blitt så viktig at terskelen for å begå lovbrudd har blitt så lav. Det sier noe om samfunnet og universitetskulturen, sier studentprest på Universitetet i Stavanger, Leni Mæland.

Smart drugs-tilhenger «Kristian» (som ikke er hans egentlige navn), har et annet syn på fenomenet.

– I en kynisk virkelighetsoppfatning vil jeg nesten si at det er uunngåelig.I den verden vi lever i er det vanskelig å konsentrere seg, med dette kan jeg fokusere fullt på en oppgave i flere timer. Se for deg at vi har en Einstein i vårt samfunn. Tenk hvis han kunne gjort dobbelt så mye med Modafinil? spør studenten i starten av 30-årene.

LES OGSÅ: Én av tre jobber ved siden av studiene

– Eventyrlig fokus

Stoffet han snakker om er et reseptbelagt medikament som brukes mot narkolepsi. Narkolepsi er en sykdom som gjør at du er mye trøtt, og som kan føre til at du ufrivillig sovner til alle tider av døgnet.

Modafinil blir også brukt av skiftarbeidere som sliter med døgnrytmen, og i enkelte tilfeller mot ADHD.

En bieffekt er at middelet også gir økt konsentrasjon og arbeidsevne, og derfor har studenter verden over tatt det i bruk når eksamensnervene herjer som verst.

LES OGSÅ: Her er det viktigste du trenger å vite når du skal stemme ved årets valg

Første gang «Kristian» prøvde Modafinil var i fjor sommer. Ren nysgjerrighet var det som drev ham.

– Det var noe av det villeste jeg har opplevd. Jeg fikk en helt eventyrlig klarhet og fokus, sier UiS-studenten.


FAKTA: MODAFINIL
  • Ble utviklet på 1970-tallet, har vært i bruk i Norge siden 2000.
  • Bivirkninger: Nedsatt appetitt, hodepine, kvalme, hjertebank, indre spenning, opphisselse, aggressivitet. Ofte forbigående.
  • Brukes hovedsakelig mot narkolepsi og søvnproblemer som følge av skiftarbeid. Har også blitt brukt mot ADHD hvis andre medisiner ikke har virket. Har også blitt brukt av astronauter i verdensrommet, i krig og andre situasjoner som krever våkenhet.
  • Ingen kjente overdoser som har ført til dødsfall.
  • Antas å ha svært lite misbrukspotensial.
  • Det er forsket lite på langtidsvirkningene av stoffet.
  • Kilder: Norsk Legemiddelhåndbok, Wikipedia

Juks?

Dersom medstudenter visste at én av klassens «flinkiser» var påvirket av Modafinil, ville nok mange mene at det var urettferdig - og juks.

– Det kan oppleves veldig urettferdig, på samme måte som i idretten, når noen har tatt prestasjonsfremmende midler og andre ikke, sier studentprest Mæland.

Kristian sier seg enig i at det på et vis er juks, men argumenterer med at om det først er blitt vanlig, må en bare slenge seg på. Han påpeker at på flere prestisjeuniversiteter i både USA og England har dette nesten blitt regelen snarere enn unntaket. På University of Oxford i England var det i 2015 én av fire som brukte modafinil.

Seksjonsleder i RUStelefonen, Sturla Johansen, mener det er et problem som må tas på alvor at såpass mange norske studenter er villige til å følge etter.

– Jeg er redd for at de som faktisk går til det skritt å ta disse stoffene også har høyere aksept for å ta illegale rusmidler, samt å feste hardere, slik at det trolig vil være en del tilleggsproblematikk til dette, sier Johansen.

Kristian mener derimot det blir feil å koble dette sammen. Smart drugs gjør deg ikke høy, og Modafinil er ikke bevist å være avhengighetsdannende.

– KrF vil nok si at dette er en slippery slope, jeg sliter med å forstå at det er ulovlig. Vi har lovliggjort både kaffe, alkohol og nikotin, som har langt verre bivirkninger, mener han.

LES OGSÅ: Derfor provoserer de på sosiale medier

Vanskelig å oppdage

Verken administrasjonen ved UiS eller Studentsamskipnaden (SiS) har oppfattet dette som et problem i Stavanger.

Ettersom man som regel ikke blir synlig påvirket ved bruk av smart drugs, er det vanskelig å fange opp.

Leder for Studentservice ved UiS, Marianne Simonsen, kjenner ikke til noen tilfeller.

– Vi er også usikre på hvordan slik bruk skal kunne oppdages og har derfor ikke noen tiltak for å avdekke slik bruk. I og med at det ikke er avdekket noen tilfeller, er det vanskelig å si hvilke sanksjoner som eventuelt ville bli satt i verk dersom det hadde vært oppdaget slik bruk, sier Simonsen.

Sturla Johansen, Seksjonsleder i RUStelefonen, er bekymret over at såpass mange unge er villige til å prøve studiedop.Foto: RUStelefonen

Bruker ADHD-medisin

Ifølge RUStelefonens undersøkelse er det ingen som oppgir å ha brukt Modafinil, men ADHD-medisiner som Ritalin og Concerta scorer høyere. Fire prosent har brukt dette i forbindelse med skolearbeid. I tillegg skal én prosent av de spurte ha prøvd kokain eller amfetamin i samme ærend.

Dette tilsvarer 30.000 mennesker.

– Det er like mange som det er studenter ved Universitetet i Oslo, som om hele UiO skulle tatt dop, sier seksjonsleder i RUStelefonen, Sturla Johansen.

«Kristian» har selv prøvd ADHD-medisinen Adderall, som inneholder amfetamin. Denne ga flere bivirkninger.

– Jeg mistet appetitten, ble svett og opplevde hjertebank. Det var ikke alvorlig, men nok til å gjøre opplevelsen negativ, sier studenten om bruk av ADHD-medisin.

Modafinil kan gi bivirkninger som nedsatt appetitt og hjertebank (se faktaboks), men disse skal «Kristian» ha klart å holde seg unna, ved å ikke ta mer enn den anbefalte dosen.

LES OGSÅ: Så mye må du spare hvis du vil kjøpe leilighet i Trondheim om ett år

Lovlige studiedop

Smart drugs er riktignok en fellesbetegnelse på alle mulige midler som skal skjerpe kropp og sinn, både lovlige og ulovlige. «Kristian» påpeker at det finnes flere lovlige smart drugs, som koffeinpiller, nikotin (bevist å ha effekt for hukommelse, og brukes gjerne som smart drug gjennom piller, tyggegummi, plaster, e-sigaretter og så videre), kosttilskuddet Gerimax og grønn te.

– For eksempel i dag så tok jeg meg en Gerimax istedenfor en kopp kaffe, sier studenten.

Men vitamintilskuddet Gerimax, som blir solgt som potenspiller i enkelte land, kan fort bli for mye av det gode.

– Det kan bli vanskelig å balansere, og man kan fort bli i overkant gira og faktisk i overkant kåt, sier studenten.

De ulovlige midlene har han kun prøvd cirka ti ganger, på grunn av tilgjengelighet. Modafinil pushes på nettet gjennom mellommenn og betaling via Bitcoins (digital valuta som tillater anonym betaling, journ.anm). Likevel tar han ingen sjanser, og vil ikke at opplysninger som adresse skal kunne knyttes til ham.

– Jeg ønsker ikke å være i noen som helst databaser, derfor har jeg fått andre til å fikse det, sier han.

Smart drugs-dealere er nettopp det. Smarte, ifølge Kristian.

– De er vanskelige å finne, fordi de er eksepsjonelt flinke til å holde kjeft, sier han.

«Kristian» har prøvd studiedopet Modafinil flere ganger, og mener det ikke er nok som tilsier at det skal være ulovlig.Foto: Ine Espevik Larsen

Rammer de flinke

Studenten kjenner en håndfull andre som har prøvd de prestasjonsfremmende midlene. Flinke realfagstudenter er det typiske, ifølge «Kristian».

– Alle er av kategorien ressurssterke folk. De er topp utdannede, stabile mennesker, sier han.

Dette stemmer med studentprest Mælands erfaringer. Hun har ikke vært borti studenter ved UiS som har prøvd studiedop, men i sine ti år som prest på psykiatrisk avdeling på sykehuset har hun truffet flere, både ungdomsskole- og videregåendeelever.

– Det er flinke studenter, mye idrettsfolk, som vil øke skjerpetheten. Det som overrasker meg er at de har brukt det over lang tid uten at folk i nettverket plukker det opp, sier hun.

LES OGSÅ: Facebook vil avsløre «fake news»

Studentpresten er skeptisk til langvarig bruk av smart drugs.

– Det kan begynne prestasjonsfremmende og oppkvikkende, men ende i alvorlig depresjon. Det går lenge - helt det ikke går lenger, advarer hun.

For å forebygge smart drugs, mener Mæland det er viktig å skape fellesskap som ikke er prestasjonsorienterte.

– Vi vil at studenter skal føle tilhørighet basert på den de er, og ikke oppnådde resultater. Det er noe av det vi ønsker å få til med Engasjertuken neste uke, at folk skal få en videre horisont enn bare studiene, sier hun.

I et samfunn fullt av distraksjoner, synes «Kristian» det er helt innafor med hjelpemidler som booster studieprestasjonene.Foto: Ine Espevik Larsen

Get shit done

I NRK-serien «Innafor» testet programleder Emma Clare Gabrielsen det kjente studiedopet. Hun fikk én falsk pille, og én ekte Modafinil, og gikk gjennom en rekke tester. Da hun etterpå skulle gjette hva som var hva, tok hun feil.

Kristian synes dette er veldig interessant, men mener bestemt Modafinil forbedret lesehastigheten og fokuset da han studerte under påvirkning av det.

– Kan det ha vært noe placeboeffekt da du tok det?

– He-he, nei. Jeg har tatt mye forskjellig, og vet når jeg er på effekt og ikke, sier han.

Kristian, som ikke legger skjul på at han har prøvd det meste av tilgjengelige rusmidler, understreker at det finnes et klart skille mellom smart drugs og de som gjør deg fjern og høy.

– Jeg er ikke interessert i å bli speisa, men å bli fokusert. Det handler om get-shit-done-filosofien, sier han.

– Men hva gjør det med samfunnet om alle må dope seg for å prestere etter forventningene?

– Det er et interessant spørsmål, men er vi ikke der allerede? Lever vi ikke allerede i et konkurransesamfunn? Hvordan kommer du inn på det studiet du vil? Jo, du må ha de beste karakterene, sier han.

– Kan det ha vært noe placeboeffekt da du tok det?

– He-he, nei. Jeg har tatt mye rare ting, og vet når jeg er på effekt og ikke, sier han.

Kristian, som ikke legger skjul på at han har prøvd det meste av tilgjengelige rusmidler, understreker at det finnes et klart skille mellom smart drugs og de som gjør deg fjern og høy.

– Jeg er ikke interessert i å bli speisa, men å bli fokusert. Det handler om get-shit-done-filosofien, sier han.

– Men hva gjør det med samfunnet om alle må dope seg for å prestere etter forventningene?

– Det er et interessant spørsmål, men er vi ikke der allerede? Lever vi ikke allerede i et konkurransesamfunn? Hvordan kommer du inn på det studiet du vil? Jo, du må ha de beste karakterene, sier han.

Følg trd.by på Facebook