Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

- Jeg levde som en jente for at jeg ikke visste at noe annet var mulig, sier Joakim Schjetne Øritsland. (Foto: Privat)

- Jeg levde som en jente for at jeg ikke visste at noe annet var mulig, sier Joakim Schjetne Øritsland. Foto: Privat

Nå kan Joakim (18) endelig skifte kjønn - uten operasjon

Nyhetern
- Det gjør at jeg får anerkjennelse for den jeg er, og tillit til at jeg vet best selv, sier Joakim Schjetne Øritsland.

1. juli trådte lovendringen om å søke om å endre sitt juridiske kjønn i kraft. Samme dag søkte Joakim Schjetne Øritsland fra Trondheim om å få endre sitt juridiske kjønn. Han er født som jente, men føler seg som en gutt.

- Jeg er ikke så glad i å si at jeg ble født «jente», for det føles ikke sånn for meg. Jeg har lenge følt at jeg ikke passet inn i boksen «jente», men det var først for to år siden at jeg skjønte at det var for at jeg er gutt. Jeg bare levde som en jente for at jeg ikke visste at noe annet var mulig, sier han.

Følg trd.by på Facebook

- Tillit til at jeg vet best selv

Joakim forteller at i starten hastet ikke endringen av kjønn, da han fortsatt jobbet med å finne ut av prosessen. Men i løpet av den tiden har han visst at det er noe han må gjøre.

- Jeg er ikke en av dem som har ventet hele livet på denne endringen. Men jeg er glad jeg slipper å velge mellom operasjoner jeg ikke trenger, eller å ha en «F» i passet for alltid, sier han.

LES OGSÅ: Transkjønnede «Emilie» lever et dobbeltliv: - Jeg er redd for å bli avslørt

Han forteller at han synes den nye loven er veldig bra, og et skritt i riktig retning for Norge.

- For meg er det ikke bare det at en «M» i passet gjør livet lettere for meg, men også fordi jeg får anerkjennelse for den jeg er. Det gjør og at jeg får tillit til at jeg vet best selv, uten at det skal gå på bekostning av mine indre organer, sier han.

Joakim sier han lenge har følt at han ikke passer inn i boksen «jente», og er glad for at han nå får endre sitt juridiske kjønn. Foto: Privat

Likevel mener Øritsland at det er noen mangler i den nye loven. Han mener blant annet aldersgrensen, der barn mellom 6 til 16 må søke sammen med foreldrene. Har man ikke støtte fra foreldrene, kan man da ikke søke. I tillegg synes han det mangler en tredje kjønnskategori.

- Mann og dame inkluderer ikke hele befolkningen. Behovet jeg har for juridisk anerkjennelse gjelder like mye hvis man ikke passer inn i en av de nåværende kjønnskategoriene. Men nå får jeg mitt behov dekt mens mange andre står på sidelinjen og må vente før de kan få det samme. Men jeg tror det kommer til slutt, sier han.

LES OGSÅ: Transkjønnede Emilie: - Slik får du sommerkroppen på fem minutter

- Viktig i mange situasjoner

Navnet Joakim begynte han å bruke allerede i slutten av 2014 blant venner og familie, og overalt ellers noen måneder senere. Navnet endret han juridisk for rundt ett år siden.

- Det å ha en juridisk bekreftelse på at man er den man sier man er, kan være viktig i mange situasjoner. Jeg har hørt transpersoner som blir stoppet i passkontroll, og møter transfobiske vakter som utsetter dem for grov diskriminering bare fordi bokstaven i passet og personens utseende ikke «passer sammen», forteller han.

LES OGSÅ: - Reklamen spiller på inngrodde, gammeldagse kjønnsstereotypier

Han mener derfor loven gir en ekstra trygghet i møte med alle former for skjemaer, da det som regel ikke oppgis om avkrysningen er for juridisk kjønn eller kjønnsidentitet.

- Jeg kjenner alltid på en utrygghet hver gang jeg krysser av for kjønn i et skjema. Jeg har ikke visst om det er et uviktig spørsmål eller om noen kan finne på å følge det opp, sier Joakim.

- For lite kunnskap

18-åringen forteller at foreldrene var litt forvirret i starten, men det var for at transpersoner var ukjent for dem. De var likevel veldig støttende.

- De ville mitt beste og ønsket at vi skulle finne ut av ting sammen. I min nærmeste vennegjeng er vi veldig åpne om det, og flertallet er skeiv på en eller annen måte, sier han.

Kjøper du klær hos disse, er størrelsen på plagget bevisst klippet vekk

Joakim mener at aksepten for transpersoner i Norge generelt er bra, men han tror folk har for lite kunnskap.

- Mange tror at en transperson er en som har «skiftet kjønn», at det er et valg. Og at det er det samme som å være drag queen. Aksepten for de av oss som ikke er verken mann eller dame er nok ikke kommet like langt, dessverre. Dette krever at man må gå litt mer i seg selv og bryte ned det man tror man vet om kjønn, sier han.

Sende søknad

Opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet skal nå være grunnlag for juridisk kjønn, opplyser Helsedirektoratet i en  pressemelding.

Fram til nå har man måttet gjennomgå diagnostisering, medisinsk behandling og sterilisering for å endre kjønn juridisk. Praksisen har vært gjeldende i flere tiår og har i de senere årene blitt kritisert både i Norge og internasjonalt.

For å endre juridisk kjønn i Folkeregisteret kan man sende søknad til skatteetaten.no. Skattekontoret fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i Folkeregisteret.

LES OGSÅ: Unge Høyre vil innføre en tredje kjønnskategori i Norge