Følg trd.by på Snapchat

Følg oss på snap:

Legg oss til ved å peke kameraet ditt på spøkelset vårt, og trykk på skjermen!

Kjenner du på presset av eksamen? Da er det viktig å koble av sier Karl Henry Jacobsen på NTNU. 
            (Foto: Shutterstock)

Kjenner du på presset av eksamen? Da er det viktig å koble av sier Karl Henry Jacobsen på NTNU. Foto: Shutterstock

Stressa før eksamen? Det trenger ikke være så dumt

Livsstil
Stresser du med eksamen? Dette kan langvarig stress gjøre med kroppen din.

Winter is coming! Årets siste høstmåned kan for mange forbindes med stress. Enten du står i spagaten mellom eksamener, eller manner deg opp til oppgjøret med et massivt pensum-berg du helst skulle ha begynt på i august.

Trd.by ville finne ut hva eksamensstresset kan gjøre med kroppen din, og vi begynte utspørringa på NTNU.

LES OGSÅ: Jenter plages mer av skolestress enn gutter

Stress lager spenninger

Problemet med stress, ifølge professor Karl Henry Jacobsen på NTNU, er når man er stressa over en lengre periode. Han jobber på instituttet for psykologi. Stress er et av hans ekspertområder, og han har jobbet med stressrelatert forskning i over 20 år. Og han er spesielt opptatt av forholdet mellom stress og avspenning.

- Når man er stressa over en lengre periode samler det seg opp spenninger i kroppen, og det øker hjerterytmen. Pulsen plages med å gå ned, og det er lettere å kjenne seg nedfor, sier Jacobsen til Trd.by.

Han sier videre at eksamensstress er et eksempel på stress over en lengre periode. Det å gå med slike stress-spenninger kan også ha konsekvenser for andre deler av kroppen.

- Spenninger påvirker kroppens evne til å rense avfall, og blodet sirkulerer dårligere.

Dette vil igjen blant annet påvirke kroppens immunforsvar, og man blir dårligere rustet til å takle eventuelle tilleggsbelastninger.

Karl Henry Jacobsen er professor på NTNU, og stress er hans ekspertområde. Foto: Adresseavisen

LES OGSÅ: Undersøkelse: – Stor forskjell på karaktersetting

Lag rom for avspenning

Jacobsen forteller at ordet stress før var et vitenskapelig begrep som nå har blitt et common sense-ord. Han forklarer videre at det er vanlig å dele stress-begrepet mellom positivt og negativt stress. Det negative stresset er det som er langvarig.

- Stress omtales alltid som noe negativt, men det har sine positive sider. Stress er ofte nødvendig for å få gjort noe i det hele tatt.

Det som skiller det gode stresset fra det dårlige, er når man ikke klarer å avspenne etter å ha vært stressa.

- Det hele koker ned til at du er nødt til å ha kontakt med hva som skjer i kroppen din, og hvordan kroppen har det.

Jacobsen foreslår avspenningsteknikker som å gå en tur i marka, høre på musikk eller å bare slenge seg ned på sofaen og ta et mentalt avbrekk.

- Legger du deg på sofaen må du kjenne at kroppen gir etter. Det har ingen effekt å slappe av om man ligger der stiv som et flatbrød.

Trenger du pugge-tips? Her er 10 ekspertråd du bør følge!

Dårlig søvn er typisk

Fastlege Tone Dorthe Sletten presiserer også at det er forskjell på positivt og negativt stress. Hun tror ikke en eksamensperiode er nok til å sette i gang de konsekvensene negativt stress kan medføre.

- Det som er typisk for eksamensstress er dårlig søvn. Enten man ligger og tenker på det man har lest, det man ikke har lest ennå eller bare gruer seg.

Hun sier mange går inn i det hun kaller eksamensbobla.

- Kroppen går på høygir, og derfor blir man sjeldent syk i oppkjøringen til eksamen. Men det kan man bli etterpå.

I tillegg til dette sier hun det er typisk at man ikke kjenner godt nok etter på tørsten og sulten. Og at man ofte lar kroppen forfalle i slike perioder.

- Det er normalt å være spent på eksamen. Går man til eksamen og tenker at det er som en hvilken som helst annen dag, så greier man kanskje ikke å prestere godt nok.

Har man ikke lest godt nok og gruer seg veldig, kan det medføre en del negativt stress.

Fastlege Tone Dorthe Sletten tror ikke eksamensstress nødvendigvis er et onde, så lenge det ikke blir for mye av det. Foto: Steiner Fugelsøy

LES OGSÅ: Slik fikk Rebecka (30) A på alle eksamener

Må backe opp seg selv

Slettens tips til en sunnere eksamensperiode handler om hvordan man mentalt forholder seg til egen prestasjonsevne.

- Man kan gjøre mye med å lade opp mentalt og greie å sette kroppen i rett modus. Det handler om å backe opp seg selv, og tenke at nå skal jeg få vist hva jeg kan.

I bunn og grunn å slappe litt av og fokusere på det man kan.

- Man kan godt strekke seg litt ekstra i eksamensperioden, men man trenger ikke å ta seg helt ut. Hvis man jobber dag og natt i forkant av eksamen så blir man så sliten at man ikke gjør det bra, sier hun til Trd.by.

I tillegg råder hun studenter som sliter med å finne roen til å tenke på noe hyggelig og finne det positive.

- Det er viktig å puste godt nok. Det å puste godt med magen. Det kan også være vel så viktig å gå seg en tur og gi seg selv litt fri.

LES OGSÅ: 10 tegn på at du snart har eksamen

- Fire timer er nok

Jacobsen sier, som sikkert mange kjenner seg igjen i, at alle som leser til eksamen tror at alle andre leser så mye mer.

- Det er nok å lese to timer før lunsj, og to timer etter lunsj. Mer enn det trenger du ikke å lese, sier han.

Da har du jobbet godt nok, mengden arbeid medfører lite behov for avspenning og det blir ikke mye arbeid som føres over til neste dag.

- Det kan skape problemer om man leser mer enn det, sier professoren.

SJEKK UT DETTE: Trd.by søker unge, engasjerte stemmer!

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook